Halldals underfundigheter

Noen ganger får man de underligste henvendelser. Som her, fra islammotstanderen Bjørn Funder Halldal.

Halldal har etter eget utsagn fortid i Norwegian Defence League, og ble først kjent for løsmunnede uttalelser på bussen som ble tolket som bombetrusler mot Stortinget. Siden dette har Halldal fått noe av en stjerne i islamhatermiljøene, og ble sist observert som taler foran Stortinget i selskap med blant andre SIAN-leder Arne Tumyr, Margrethe Adelheid Gilje fra Demokratene og eks-NDLerne Ronny Alte og Kaspar Birkeland.

For omtrent en uke siden fikk han en del oppmerksomhet da han minnet dagens muslimer om hvordan det gikk med jødene i Tyskland da de «erklærte hellig krig» mot Tyskland i 1933, og knyttet seg dermed opp til kjente antisemittiske forestillinger som er nærmere behandlet her.

De siste dagene har Halldal gjentatte ganger kontaktet meg med anklager om at nettidskriftet Vepsen – der jeg for tiden er redaktør – skal ha lenket til bilder av datteren hans i forbindelse med denne saken. Dette er naturligvis ikke tilfelle. Frem til august – da han opptrådte sammen med Tumyr og Gilje – har Vepsen i motsetning til mange andre medier konsekvent anonymisert ham.  Dermed ville det selvsagt være temmelig absurd å lenke til bilder av datteren hans, og naturligvis helt uakseptabelt.

Like uakseptabelt er det imidlertid når Halldal for noen dager siden først truet med ”represalier” – som riktig nok etterpå ble presisert til rettslige tiltak – for deretter i dag å forsøke seg på noe som minner om et forsøk på utpressing.

 ”Du har å svare innen i morgen tidlig. Du kan true og kødde med andre, men                       meg gjør du ikke det med! Jeg publiserer en sak som kommer til å blottlegge                     hele ditt dobbeltliv om ikke du danser etter min pipe fra og med nå ut i                                 evigheten! Skjønner du?

                 Og min pipe sier: Svar på spørsmålene jeg har sendt deg!

                 Og forklar meg HVORFOR (ikke OM), men HVORFOR du la ut direktelink til                      bilde av datteren min på Vepsen.no i forbinnelse med at jeg dro til sverige.

                 HVORFOR???

                Du kommer til å angre på det om du ikke blidgjør meg litt jævlig fort!! Dette er                     ingen trusel. I hvert fall ikke noe som strider i mot noe lovverk. Du vet jeg vet alt                 om deg og alle du rotter deg sammen med, og dine seksuelle fantasier om 16                     åringer. Hva har du å si til disse ekle, kvalme greiene der? Du må skjønne at                     det ikke kommer til å være mange foreldre som vil ha barna sine i nærheten av                   deg etter det… Før jeg lar hele norges befolkning lese om det… Kanskje jeg                         finner en passende alternativ-avis som kan trykke en sak om forfatteren om                       konspirasjonsteorier sine absurde konspirasjonsteorier».”

Jeg vet ikke hva Halldal mener med mitt dobbeltliv, men selv om jeg er glad i musikk og dans tror jeg at jeg foreløpig holder meg unna pipen hans. Jeg har lite til overs for trusler, enten det nå dreier seg om ”represalier”, rettslige tiltak eller forsøk på å presse meg.

Når det er sagt er det selvsagt uakseptabelt å legge ut bilder av folks barn. Halldal er derfor velkommen til å sende over dokumentasjon på dette dersom han fortsatt mener det forholder seg slik.

For dem som er interessert, finnes det et lengre intervju med Halldal i boken KonspiraNorge der han bare omtales som ”Bjørn”.

Hatet mot Arbeiderpartiet

Norge – en diktaturstat

I fjor vinter, mens 22. juli-rettssaken pågikk, var jeg til stede under en debatt på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var Breiviks rett til å ytre seg fra cella. Blant tilhørerne var et par kvinner med en bunke flyveblader som de delte ut til alle de kom i snakk med. I flygebladene, som var fra NORM – Norsk Organisasjon for Rettssikkerhet og Menneskerettigheter – kunne man lese at domstolen som skulle dømme Breivik var ugyldig, og at dommen dermed ville være det samme. Årsaken var at dommerne i likhet med mange andre manglet dommerforsikringer om å opptre upartisk.

NORM, som ledes av advokat Marius Reikerås, kan ved første øyekast virke som en «normal» menneskerettsorganisasjon som ønsker å opprette en uavhengig menneskerettsinstitusjon i Norge. Går man dem nærmere i sømmene finner man imidlertid et langt mer radikalt budskap, der Norge fremstilles som noe nær et diktatursamfunn.

Under rettssaken kunne representanter for NORM daglig observeres utenfor Tinghuset , der de delte ut flygeblader til journalister og forbipasserende. Etter eget utsagn håpet de å få kontakt med Breivik selv, i håp om at han ville tale deres sak i retten. De var lite opptatt av multikulturalisme eller islam; det fantes mange flotte muslimer, og det var ikke nødvendigvis noe problem om Norge ble ”islamisert”. Det viktige var at Breivik hadde forsøkt å stoppe Arbeiderpartiet, en ren mafia som systematisk hadde undergravd Grunnloven i flere tiår, og nå var ulovlig fengslet av en illegitim dommer.

En del dommere har nok  ”slumset” med dette de senere årene, men langt de fleste forsikringene har ganske enkelt  forsvunnet under flytting eller i eksplosjonen 22. juli 2011. Men for kvinnene, – og som inviterte meg på et møte i mai, handlet det om noe annet: Arbeiderpartiet hadde over lang tid sørget for å fylle domstolene med dommere uten forsikring, som kunne avsi politisk motiverte dommer.

NORM representerer holdninger som stadig oftere dukker opp på nettsteder, i kommentarfelter og diskusjonsgrupper på facebook: Arbeiderpartiet er ikke bare maktarrogant, men undergraver grunnloven og er del av en hemmelig junta sammen med frimurere, politi og domstoler. Media holdes i sjakk av frykt for å miste pressestøtten, og psykiatrien brukes til å nøytralisere dissidenter.  Vågåsaken er bare toppen av et isfjell av hemmelige sexorgier der AP-topper forsyner seg med mindreårige, eller til og med et satanisk rituale. Enkelte – som minipartiet Norgespartiet som for tiden har nesten 5000 ”likere” på Facebook – hevder til og med at det kriminelle Arbeiderpartiregimet startet med et statskupp i 1938, da stortingsperiodene ble utvidet fra tre til fire år.

Oppløsning av kjernefamilien

Disse forestillingene overlapper delvis med et miljø av barnevernskritikere som har vokst frem de senere årene. Mens kritikk av barnevernet – ofte fra mennesker som selv har opplevd å bli fratatt barn eller bli tatt fra foreldene som barn – ikke er noe nytt, og slett ikke alltid er uberettiget, har kritikken tatt en ny tone på internett. Flere av dagens barnevernskritiske nettsteder inneholder ”svartelister” over navngitte barnevernsansatte, eller påstander om at de opptrer lovstridig, er motivert av økonomiske interesser eller til og med driver organisert barnesalg til pedofile eller til psykologisk forskning. Overlappingen med arbeiderpartihatet viser seg blant annet i påstander om at barnevernet driver  en systematisk plan for å oppløse familien som enhet, enten fordi denne anses som i strid med fremtidige planer for hvordan samfunnet bør innrettes eller fordi det skal gjøre det lettere å indoktrinere barna.

Ubehagelige tradisjoner

Ingen av disse påstandene er nye. Under krigen hevdet NS-regimet at Arbeiderpartiet hadde begått statskupp i 1938 når de skulle forsvare sin egen maktovertagelse – de hadde bare avsatt et ulovlig ”marxistregime”. Senere ble det brukt som argument av eks-NSere rundt bladet Folk og Land for at vedtakene som lå til grunn for landssvikoppgjøret hadde vært ugyldige. Påstandene om misbruk av psykiatrien gikk igjen i tidsskriftene Samfunnsliv og Alternativt Samfunn, som var samlingssted for en rekke stemmer i opposisjon til det etablerte, fra dypøkologer og anarkister til gamle NS-folk. På 2000-tallet dukket de opp i bøkene til Per-Aslak Ertresvåg. At Arbeiderpartiet er styrt fra Russland har blant annet blitt hevdet av den tidligere politikeren Norulv Øvrebotten. Det nye er at nettet har gitt dem et helt annet nedslagsfelt, i tillegg til at ulike miljøer har funnet hverandre.

Hatet som forener

Noe av det mest skremmende for den som følger ”nettets nattsider”, er hvordan hatet mot Arbeiderpartiet i dag forener svært ulike miljøer. For barnevernsmotstandere og grunnlovsfundamentalister er partiet totalitært og ”marxistisk”, eller styrt fra Russland. For antisemittiske konspirasjonsteoretikere er det jødestyrt, og bygd på prinsippene i Sions Vises Protokoller. For enkelte kristenfundamentalister er avviklingen av Statskirken ikke bare en del av det store frafallet, men et statskupp fra regjeringens side. Og for islamhatere står partiet som ”landsforrædere” som har åpnet for ”islamisering” – et syn som også finnes i Anders Behring Breiviks manifest.

Flere av disse miljøene har funnet sammen i facebookgrupper som Jens Stoltenberg må gå! Her står støtteerklæringer til politibetjenten som omtalte Jens Stoltenberg som ”krapyl” side om side med omtale av statsministeren som ”KGB-agent Steklov”, ”globalist” og undergraver av Grunnloven.

Svineinfluensa som valgkamp?

Heldigvis har lite av denne retorikken funnet veien ut i mainstreampolitikken, bortsett fra et par eksempler som da FrPs Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen omtalte Arbeiderpartiets innvandringspolitikk som et ”kultursvik” og en del av en plan for å gjøre Norge ”flerkulturelt”, og da partifelle Peter N. Myhre i juli antydet at medieoppmerksomheten rundt svineinfluensa – som gikk igjen i en lang rekke andre land enn Norge – kunne ha vært iscenesatt for å sikre valgseier for Arbeiderpartiet.

Hatet mot Arbeiderpartiet er først og fremst et undergrunnsfenomen. Men det forener et stort antall mørke kroker av samfunnet, og ser særlig ut til å ha appell hos mennesker som føler seg dårlig behandlet. Både representanter for Besteforeldreaksjonen og Nordsjødykkerne var for eksempel til stede ved NORM-møtet i mai sammen med blant andre Norgespartiets Lars Rønbeck og representanter for det antisemittiske konspirasjonsnettstedet Folkets Info.

Alt tyder på at dette hatet nå forener tusenvis av mennesker, og vi har alt sett det føre til voldshandlinger. Det er derfor all grunn til å ta det på alvor.

Fra arkivet

Siden det er sommer, agurktid og Varg Vikernes akkurat har blitt arrestert i Frankrike for å planlegge en massakre, kan det passe å spa frem en snart to år gammel artikkel fra tidsskriftet Humanist. Som det fremkommer av teksten, var Varg raskt ute med å spekulere omkring terrorhandlingene 22. juli 2011.

—————————————————————-

Det som bare måtte skje.

Det måtte skje.

Det tok under en time etter at en hjemmelaget bombe gikk av i regjeringskvartalet i Oslo før spekulasjonene i gang på det norske konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet. Under overskriften Bomber terrorister Norges regjering? gikk skribenten Tor Karlstad i gang med å forklare hvordan terrorangrepet mest sannsynlig var utført av en omhyggelig hjernevasket ”manchurian candidate” med det formålet å mobilisere støtte til videre krigføring i Libya og åpne for mer overvåkning av det norske samfunnet.[1]

I kommentarfeltet under artikkelen trakk det opp til debatt. En av nettstedets faste bidragsytere var snart ute med argumenter for at det hele var et bestillingsdrap på ordre fra selveste Jens Stoltenberg, med det formålet å kvele et ungdomsopprør fra AUF ”som de siste 2 årene har fått en revolusjonær vending” – Ungdomsorganisasjonen hadde tatt til orde for boikott av Israel! Og ikke nok med det – ”flere av AUf’erne anser sjefen som bilderberger og udemokratisk”! (”Bilderberger” henviser her til den såkalte Bilderbergergruppen, et årlig møte av politikere og forretningsfolk som i mange år har vært en gjenganger blant konspirasjonsteoretikere til tross for at det av de som har fått være til stede har blitt beskrevet som en prateklubb eller som ”Davos without the cameras”[2]. ) I kjent stil for et nettsted som alltid har kombinert det konspiratoriske med nyåndelighet, trakk andre inn numerologi og tallmagi som bevis på at ”de” var påvirket av eller endog styrt av sataniske krefter: Både tallene for terrorangrepene 11. september (9+1+1) og for 22. juli (2+2+7) ble til sammen 11. Andre holdt fast ved den opprinnelige påstanden om at det var snakk om tankekontroll ”som Columbine”, med henvisning til massakren på Columbine High, eller argumenterte for at morderen i virkeligheten var ”en biologisk klone” fremstilt ved hjelp av ”teknologien som CIA har byttet til seg fra negative aliens” og ”utstyrt med ”Anders´sitt utseende og minnebank”.

Blant de ”hundre blomstene som har blomstret” hos de konspirativt anlagte siden den fatale dagen for tre uker siden er det imidlertid i liten grad disse, skal vi si, alternative forklaringsmodellene som dominerer. I stedet er det Israel- eller sionisttilknytningen som har seilt opp som hovedforklaring i den konspiratoriske undergrunnen både her til lands og i utlandet, med ”New World Order” på klar andreplass.

Beretningen om en diskreditert dissident

”Sionistsporet” – der Breivik anses som ser ut til å først ha blitt lansert av den russisk-svensk-jødiske journalisten Israel Shamir dagen etter terrorhandlingene.

Israel Shamir er en gåtefull skikkelse. Selv oppgir han å være russisk jøde fra Novosibirsk som emigrerte til Israel i 1969 der han deltok som fallskjermjeger i Yom Kippur-krigen (1973). Kort etter krigsinnsatsen begynte han en meteoraktig karriere som internasjonal journalist, blant annet for BBC og den israelske avisen Ha’aretz, i tillegg til at han fungerte som parlamentarisk talsmann for sosialistpartiet Mapam. Om man skal tro Shamirs egne opplysninger, i hvert fall: Det antifascistiske magasinet Monitor har nemlig for lengst påvist at Shamir hverken har arbeidet for BBC eller Ha’aretz, bortsett fra et par freelanceoppdrag på 80-tallet. Han ser heller ikke ut til å ha vært langvarig bosatt i Israel bortsett fra i perioden1994-98, selv om det nok stemmer at han er av russisk opprinnelse og – får man tro – av jødisk avstamning. Ifølge Monitor er Shamir identisk med russiskfødte Jøran Jermas, svensk statsborger siden 1984 og hovedsakelig bosatt i Stockholm. For ca. et år siden fikk han en del oppmerksomhet etter at det kom frem at han representerte Wikileaks i Russland samtidig som sønnen hadde ansvaret for å distribuere lekkasjer til skandinaviske medier.

Shamir har gjennom kronikker og bøker i mange år kultivert et image som israelsk dissident og tilhenger av en enstatsløsning, noe som blant annet gav ham hyppig spalteplass i norske Klassekampen. Dette imaget har imidlertid slått sprekker etter hvert som det har kommet frem en rekke antisemittiske uttalelser fra ham, som at jødene bare er interessert i Palestina som base for verdensherredømme, samt uttalelser der han har forsvart holocaustbenekteren David Irving[3].

I en artikkel på det høyreorienterte ungarske nettstedet kuruc.info omtalte Shamir Breivik som ”antirasist, pro-homoseksuell og pro-Israel”, samtidig som han forsøker å knytte ham opp til en generell europeisk høyrestrømning som inkluderer franske Front National og britiske BNP, og som i Norge hevdes å være representert av ”jøden” Hans Rustad, redaktør for document.no. En høyrestrømning som ifølge Shamir har sviktet sine egne idealer gjennom å fjerne seg fra tradisjonell, etnisk basert nasjonalisme og i stedet dedikere seg til en antiislamsk og ”pro-sionistisk” linje.

”Ekte nasjonalister dreper ikke sine egne barn”

”Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan de jødiske eierne i mediefamiliene Bonnier og Hjörne – eiere av rundt 80 % av alle avisene i Sverige – gnei seg i hendene når de ante at noe stort var i gjære. For når det ble kjent at en terrorhandling hadde skjedd i Norge, så kunne det ikke være andre enn islamistiske fundamentalister, eller muligens «nynazister»? Og begge grupper – uansett hvor lite vi nasjonale har med islam å gjøre – er i mot den sionistiske verdensordningen som både Bonnier og Hjörne gir uttrykk for”, skriver Fredrik Vejdeland på nettstedet Nordfront, drevet av den nynazistiske organisasjonen Nordiske Motstandsbevegelsen. I likhet med Israel Shamir ser nemlig Vejdeland Anders Behring Breivik hverken som ”høyreekstrem” eller ”nasjonalist”, fordi han tilsynelatende anser vestlig kristen kultur som noe hvem som helst kan velge å knytte seg opp til, og ikke som rasemessig betinget. Og ikke nok med det – Breivik anså til og med den jødiske staten Israel som en alliert i kampen mot ”Eurabia”![4]

Vejdeland får delvis støtte fra ikke ukjente Varg Vikernes, som riktig nok er noe mer positiv når han skriver at Breivik har forstått symptomene på hva som er galt i dagens Europa, samtidig som han gjør den kardinalfeilen å ikke forstå selve sykdomsårsaken: Jødene, som har skapt både kristendommen, Islam og ”kulturmarxismen”, og som bak kulissene fryder seg over å se kristne og jøder bekjempe hverandre.”

Så langt befinner vi oss i et landskap ikke ulikt venstreradikale som febrilsk forsøker å forklare at regime X eller organisasjon Y overhodet ikke står for ”ekte” sosialisme, riktig nok i en mer uspiselig form der ”ekte” høyreradikalisme sies å være nasjonalistisk og etnisk.

Det finnes imidlertid de som går lengre, som den amerikanske nettjournalisten Wayne Madsen. I en artikkel som i skrivende stund (13.8.11) er gjengitt på hundrevis av ulike nettsteder hevder Madsen at Anders Behring Breivik – i likhet med en rekke islamfiendlige europeiske politikere – i virkeligheten er deler av et stort, Mossadstyrt nettverk. ”Tillid ingen israelske!” avsluttes artikkelen på haltende dansk, og styrker dermed inntrykket av denne typen teorier om Mossad, Israel eller ”sionister” litt for ofte er en annen måte å mistenkeliggjøre en gammel syndebukk – jødene.

Satelittkringkastet frimurerpanikk og amerikansk høyreparanoia

Selv om Wayne Madsen ikke akkurat er noen Pulitzerpris-vinner er han absolutt ingen hvemsomhelst. Han har flere ganger vært på trykk i The Village Voice og Wired, samt en rekke aviser, og skrevet undersøkende artikler omkring amerikansk tilstedeværelse i Pakistan. Samtidig har Madsen vist en annen, konspiratorisk side som talsmann for påstandene om at Barack Obama ikke er født i USA, og dermed ikke er kvalifisert til å være USAs president. Han representerer dermed en voksende tendens der konspiratoriske ideer blir tatt opp av mainstreamkulturen, og der konspirasjonsteorier som tidligere har tilhørt henholdsvis høyre- og venstresiden er i ferd med å blande seg.

Lenger øst har andre tradisjonelle konspiratoriske forestillinger de siste par ukene blitt kolportert av den russiske satelittfjernsynskanalen Russia Today. Russia Today, som finansieres av den russiske staten, har de siste årene kringkastet til hele verden på russisk, spansk, arabisk og engelsk, noe som gjør at den må sees som en russisksentrert internasjonal nyhetskanal tilsvarende BBC, Radio Deutsche Welle og Al-Jazeera. Høsten 2010 hadde kanalen over 200 millioner seere, ikke minst i USA der den er den klart mest sette utenlandske nyhetskanalen. Russia Today har et heller dårlig rykte, og har blitt kritisert for sin sjåvinistiske, pro-russiske redaksjonelle linje, som under krigen mot Georgia der nyhetsdekningen nærmest fremstod som panegyrikk for president Vladimir Putin. I tillegg til dette har kanalen også blitt kritisert for å ha en forkjærlighet for konspirasjonsteoretikere, både de nevnte påstandene om president Obama og teorier om at USAs regjering selv stod bak terrorangrepene 11. september. I denne forbindelse gis ofte ordet til ”patrioter” tilknyttet gruppen We Are Change eller til den ”uavhengige kommentatoren” Alex Jones.

Alex Jones og We Are Change tilhører i likhet med Wayne Madsen et høyrevridd miljø som ikke bare er opptatt av å få frem ”sannheten” om terrorangrepene, men som også nærer en dyp skepsis til føderale myndigheter og som anser internasjonale organisasjoner, ikke minst FN, for å være støttespillere for New World Order. I konspirasjonslitteraturen betegner New World Order et kommende verdensdiktatur, ofte med okkulte/sataniske innslag, samtidig som det tjener som samlebegrep for kreftene som antas å arbeide for å innføre dette, inkludert myndigheter, internasjonal storfinans og, spesielt i USA, religiøse retninger som avviker fra tradisjonell protestantisk kristendom. We Are Change har for eksempel klare tilknytninger til den såkalte Sovereign Citizen-bevegelsen, som anser alle myndigheter som illegale og som flere ganger har forsøkt å sette dommere og – ikke minst – skatteinnkrevere under ”borgerlig arrest.[5]

Alex Jones, som omtaler seg selv som ”paleokonservativ kommentator”, ble først kjent for et større publikum tidlig på 2000-tallet da han tok seg inn på det avstengte området der medlemmer av herreklubben Bohemian Club – mange av dem svært rike og mektige – møtes hver sommer for to uker med seminarer, diskusjon og festing. Jones’ dokumentarfilm fra Bohemian Grove – som av konspiratorisk anlagte sies å avsløre satanisme og symbolsk menneskeofring som del av festlighetene – sparket i gang en karriere som i dag har gitt ham et til dels svært stort publikum som følger han på nettet og gjennom et radioprogram som daglig blir kringkastet av 60 ulike radiostasjoner over hele USA. Ifølge den amerikanske statsviteren Michale Barkun – en av de ledende autoritetene på konspirasjonsteoretikere – må han derfor betraktes som en av de klart mest inflytelsesrike amerikanske figurene på sitt felt, ikke minst fordi han systematisk har bygget opp et image som en uavhengig kommentator som bare er interessert i å finne sannheten[6], et image som har gjort det mulig for ham å opptre som kommentator på mainstream-fjernsynskanalen Fox News der han blant annet uttalte seg om Barack Obamas helsereform, og – altså – Russia Today. Alt sammen mens han på sitt eget nettsted Prisonplanet hevder at ”eliten” planlegger å utrydde 80 % av menneskeheten straks New World Order er på plass, for deretter å bruke hemmelig teknologi til å sikre seg evig liv.[7]

I et innslag på Russia Today to dager etter terrordrapene ble Breiviks påståtte tempelridderorden koblet til hans medlemsskap i frimurerordenen. Var drapene ”en isolert hendelse, eller utslag av en ideologi som vi bør ta på alvor”, spurte den kvinnelige reporteren, før hun gav ordet til Alex Jones.

Jones’ svar var at frimurerlosjens hemmelighetskultur gjør den fristende å bruke for kriminelle organisasjoner, at Breivik har hatt hemmelige møter med britiske tempelriddere og etterretningsfolk, og at massakren i virkeligheten var et ledd i en plan for å flytte fiendebildet fra muslimer og over mot ”patrioter”, dvs. motstandere av den økonomiske og politiske globaliseringen. Han kom også inn på spørsmålet om hjernevask, men mente dette var underordnet så lenge både Breivik og tempelridderordenen hans en del av en operasjon for å berede grunnen for et korstog mot muslimer i Europa, og gjennom dette utløse en krig mellom kristenheten og Islam.

Ideen om en slik krig som opptakt til endelig verdensherredømme går tilbake til den kanadiske forfatteren William Guy Carr (1895-1959), som i boken Pawns In The Game (1955) refererte til et hemmelig brev fra den amerikanske offiseren og frimureren Albert Pike til den italienske frihetskjemperen Giuseppe Mazzini der han skisserte en plan for å etablere verdensherredømme ved hjelp av tre kriger, der den siste skulle posisjonere Islam mot kristenheten og ”den politiske sionismen”. Brevet – som ifølge Carr var utstilt i British Museum, men som ikke overraskende har gått tapt dersom det noensinne har eksistert – er en gjenganger innenfor konspirasjonslitteraturen, ikke minst den delen som anser frimurerne som roten til alt ondt. Her til lands har det flere ganger blitt referert til på Nyhetsspeilet.

I tillegg til å trekke store linjer pekte Alex Jones også på påståtte mystiske endringer på Breiviks facebookside kort etter drapene på Utøya fant sted. Han er ikke alene om å trekke frem denne typen detalker: Andre konspirasjonsteoretikere har de siste dagene fokusert på at Breivik la ned våpenet i det politiet ropte på ham ved navn, og bruker dette som argument for at han på en eller annet måte har vært programmert.

Veien fremover

Påstanden om at Israel skal være involvert, eller at drapene på en eller annen måte skal være begått for å diskreditere motstandere av åpne grenser som livsfarlige nasjonalister er som vi ser i ferd med å spre seg utenfor Norge. Og det er liten grunn til å tro at de ikke etter hvert vil finne veien tilbake hit, eller at de ikke være med oss en i lang tid fremover med tanke på at tilsvarende teorier vokste seg sterke i kjølvannet av Kennedy-drapene, angrepet på World Trade Center og London-bombingen.

Ikke minst gjelder dette fordi mens tidligere tiders konspirasjonsteoretikere var henvist til selvpubliserte pamfletter eller til egne personlige nettverk – noe som både begrenset hvor mange de kunne nå ut til og gjorde at teoriene deres ofte ble gjensidig utelukkende – har internett revolusjonert også dette feltet. Nettet har gjort det mulig å utveksle og videreutvikle ideer på en helt annen måte enn tidligere, gjennom prosesser ikke ulike den som har frembrakt Wikipedia og open source-programvare. Og ikke minst er publikum, ikke minst den yngre delen, blitt vant til å bruke blogger og- spesielt –  youtube-videoer som kilde til informasjon på minst samme nivå som tradisjonelle medier som aviser og fjernsyn. En medierevolusjon som for eksempel har gjort Alex Jones til noe av en stjerne.

Mange har i kjølvannet av de grusomme hendelsene i Oslo og på Utøya tatt til orde for å lukke rettssaken for å ikke gi Anders Behring Breivik en talerstol. Sannsynligvis vil dette bare bidra til å styrke spekulasjonene.  En konspirasjonsteori er i ferd med å bli født, og vi har enten vi vil det eller ikke blitt invitert til å bivåne fødselen.

---

[1] http://www.nyhetsspeilet.no/2011/07/terrorister-bomber-norske-regjering/

[2] Jonathan Kay: Among the truthers, s. 57.

[3] http://www.israelshamir.net/English/ForWhom.htm

[4] http://www.nordfront.net/2011/terroren-i-norge-gjerningsmannen-en-sionist/

[5] http://www.splcenter.org/blog/2010/09/01/charges-against-we-are-change-leader-belie-pacifist-image/

[6] Epostutveksling med Michael Barkun 27.7.11

[7] Ray, s. 76-77.

Fleip eller fakta?

For litt over en uke siden la en venn ut en lenke på facebookprofilen sin – en artikkel fra et amerikansk nettsted der en tidligere ansatt i Verdensbanken forklarte hvordan banken i dag var dominert av et lite antall tett sammenknyttede og dypt korrupte finansinstitusjoner. I følge ”fløyteblåseren” Karen Hudes hadde disse ikke bare skaffet seg mer eller mindre kontroll over det meste av verdens ressurser. De hadde også kontroll over media, og brukte dette til å hindre at deres egne lyssky virksomhet ble avslørt.

Om min venn – som arbeider i en halvstor norsk mediebedrift – hadde googlet litt før hun la ut lenken, er det mulig at hun ville ha funnet et par problematiske ting med både artikkelen, intervjuobjektet og nettstedet.

For det første er det vanskelig– for ikke å si umulig – å finne troverdig informasjon om Hudes, eller om hun i det hele tatt har arbeidet i Verdensbanken. De eneste referansene er Hudes’ eget nettsted og selvpresentasjon i kommentardelen til magasinet Forbes, diverse artikler på et konspirasjonsnettsted som ellers er opptatt av å bekjempe WHOs ”vaksineagenda” og en lang rekke videoer fra nettstedet Youtube. Nettstedet New American, som er ansvarlige for intervjuet, viser seg å tilhøre den høyreradikale organisasjonen John Birch Society som siden 1950-tallet har bekjempet alle former for føderal makt og ”kommunistisk” infiltrasjon inkludert den svarte borgerrettsbevegelsen, og som de senere årene har vært mest opptatt av å beskylde myndighetene for å være ”forrædere” som ønsker å overgi USA til en FN-styrt ”verdensregjering”. Det er neppe tilfeldig at kreftene som blir sagt å kontrollere Verdensbanken tilsynelatende er de samme som styrer USAs ”private” nasjonalbank Federal Reserve.

Når min venn – som langt fra sympatiserer med John Birch Society – delte denne lenken, henger det antagelig sammen med at den tilsynelatende passet inn i et verdensbilde der Verdensbanken, som representerer kapitalisme og globalisering, er en institusjon man kan tro nesten hva som helst om, og der nær hvem som helst kan oppfattes som allierte til tross for at de i virkeligheten har et ståsted som ligger langt fra ens eget.

På samme måte så vi i mai hvordan en demonstrasjon mot bioteknologikonsernet Monsanto fikk moderate aktører som Øyvind Solum og Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne og Mari Gjengedal fra Utviklingsfondet til å finne seg i samme selskap som en kjent konspirasjonsteoretiker og antivaksineaktivist fra miljøet rundt nettstedet Nyhetsspeilet, som også fikk lov til å holde appell under demonstrasjonen. I forbindelse med demonstrasjonen ble det også gjengitt direkte feilaktige påstander: Ifølge et lokallag av Miljøpartiet De Grønne hadde Russlands president Vladimir Putin vurdert Monsanto som et såpass stort problem at han hadde tatt det opp under et møte med Barack Obama. Dette er en påstand som ser ut til å stamme fra det amerikanske konspirasjonsnettstedet whatdoesitmean.com, som også tidligere har gjort seg bemerket ved å komme med svært tvilsomme ”avsløringer”. Ifølge whatdoesitmean.com skulle Putin til og med ha ansett dette som viktigere enn krisen i Syria, og antydet at selskapets virksomhet kunne utløse en verdenskrig. 

Den amerikanske journalisten Chip Berlet har beskrevet hvordan konspiratoriske fortellinger om ”sionister” og ”den jødiske lobbyen” med opphav i nynazistiske miljøer gradvis fikk innpass i venstreradikale miljøer i forbindelse med den første og andre Irak-krigen og blant annet fått innpass i William Blums bok ”Killing Hope”, som fortsatt er noe av en bibel for mange motstandere av USAs utenrikspolitikk. Antisemitten Jim Marrs endte på samme måte opp med å bli brukt som konsulent til Oliver Stones film JFK.

Nyere forskning tyder på at det å kjøpe påstander som passer med de overordnede fortellingene om verden vi allerede har er noe som ligger dypere i menneskenaturen enn vi liker å tro. Spesielt ser dette ut til å gjelde personer som allerede har et konspiratorisk verdensbilde, som ser ut til å foretrekke slike forklaringer på aktuelle begivenheter fremfor mainstreamversjonen uansett hvor usannsynlige de er, og uansett om de er gjensidig selvmotsigende. Likevel viser disse eksemplene at noen og en hver kan gå i denne fellen.

Konspirasjonsteorier kan være svært skadelige, også fordi de ødelegger for virkelig samfunnskritikk.  Konspirasjonsteoretikere og motstandere av genmodifisering på generelt grunnlag har allerede klart å rote til debatten om Monanto såpass ettertrykkelig at det krever en god del arbeid å finne ut hva som egentlig er sant og hva som er tøv omkring dette selskapet. Det er nok også grunn til å tro at påstandene om at daværende president George W. Bush stod bak terrorhandlingene 11. september har gjort det en god del vanskeligere å diskutere problematiske sider ved håndteringen av angrepet enn det ellers ville ha vært.

Det er ikke alltid slik at min fiendes fiende er min venn. Noen ganger kan det være lurt å ta to skritt tilbake og utøve litt kildekritikk.

 

Når konspirasjonsteorier blir normalisert

ABCNyheter skriver i kveld om Bilderbergerkonferansen i London. I artikkelen legges det vekt på at flere mektige mennesker har vært til stede på tidligere konferanser – blant dem Gro Harlem Brundtland, Siv Jensen, Jens Stoltenberg og Erna Solberg – og at Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg og utenriksminister Espen Barth Eide er blant årets deltakere.

Bilderbergerkonferansene – som er oppkalt etter Hotel de Bilderberg i Oosterbeek i Nederland, der den første konferansen fant sted – er en privat konferanse som finner sted hvert år. Her møtes representanter for europeisk og amerikansk politikk og finans til et toppmøte som av enkelte har blitt omtalt som ”Davos without the cameras” med henvisning til Verdens Økonomiske Forum. I motsetning til Davos-forumet har nemlig ikke pressen adgang til bilderbergerkonferansene som i årenes løp derfor har fått en aura av mystikk.

Den første bilderbergerkonferansen ble holdt i 1954, og var et uttrykk for ønsket om å fremme samarbeid og forståelse på tvers av Atlanterhavet på et tidspunkt da USA og Vest-Europa var i ferd med å fjerne seg fra hverandre etter å ha samarbeidet tett under andre verdenskrig. Innholdsmessig ser konferansene ut til å bestå av nettverksbygging og av foredrag som kan variere fra det intetsigende til det dypt innsiktsfulle, og de ser ikke ut til å ha større betydning enn at flere deltakere har takket nei til flere invitasjoner etter å ha deltatt en gang.

Dette har imidlertid ikke hindret konferansene i å etter hvert ha fått en enestående rolle innenfor konspirasjonsverdenen, der det ofte blir hevdet at ”Bilderbergergruppen” i hemmelighet forbereder en verdensregjering eller en ”ny verdensorden” – NWO. Blant dem som har hevdet dette her til lands er adventisten Abel Struksnes som i mange år har drevet ”Kristen Informasjonstjeneste”, og som ser ”Bilderbergerne” som et redskap for pavekirkens plan for herredømme over et samlet Europa som igjen skal være begynnelsen på Antikrists herredømme på jorden. Tilsvarende – eller i det minste vel så konspiratoriske – forestillinger har også blitt fremmet av Fredrik Heffermehl, generalsekretær i Norges Fredsråd, som i 2005 antydet at Israel kunne ha brukt konferansen til å trekke i tråder for å hindre at den fengslede dissidenten Mordechai Vanunu ble tildelt Nobels fredspris.

I artikkelen hos ABCNyheter følger journalisten Thomas Vermes langt på vei opp dette sporet, med et kildevalg som mest av alt fremstår som…interessant. Blant annet henviser han til nettstedet Infowars som et eksempel på ”grupper” som mener Bilderberg truer demokratiet.

Snarere enn å være en gruppe er imidlertid Infowars et nettsted tilhørende den amerikanske konspirasjonskongen Alex Jones. Alex Jones har i en årrekke vært en hovedtalsmann for ideen om en hemmelig ”maktelite” som trekker i trådene, og som når som helst kan gjennomføre et endelig kupp der dissidenter blir arrestert og plassert i konsentrasjonsleire og elitens verdensherredømme innført for godt. Ikke overraskende har dette gjort Jones til en ivrig forsvarer for den grunnlovsgitte retten til å bære våpen og en tilsvarende ivrig kritiker av president Barack Obama, som han mener planlegger å ta fra dem denne retten. Av samme grunn har Alex Jones beskyldt Obama for å stå bak nær sagt alle de tragediene som har rammet USA de siste årene, fra skolemassakren i Newtown til bombene i Boston. Formålet skal være å skape aksept for strengere våpenlover, og for å skape terrorfrykt som kan brukes til å begrense innbyggernes frihet ytterligere. Til og med terroren i Oslo og på Utøya sommeren 2011 var i følge Jones et komplott for å demonisere ”patrioter” som ønsker å stoppe driften mot en verdensregjering.

Hoveddelen av artikkelen er likevel et intervju med Hans Gaarder, som blir beskrevet som siviløkonom, uavhengig forsker og redaktør for nettstedet Nyhetsspeilet. Nyhetsspeilet har i flere år vært en av de viktigste eksponentene for den blandingen av konspirasjonsteorier og nyåndelige forestillinger som gjerne kalles konspiritualitet. Flere av skribentene var vinteren 2009-10 involvert i aksjoner mot svineinfluensavaksine. Nettstedet er også kjent for å fremme en krass antisemittisme, og har hatt artikler der det har blitt hevdet at holocaust er en løgn.

I intervjuet – som ikke inkluderer et eneste kritisk spørsmål – hevder den sterkt antikatolske Gaarder blant annet at de viktigste skjulte, globale maktstrukturene holder til i USA og Vatikanet, og at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i sin tid forpliktet seg til å få Norge inn i EU under et Bilderbergermøte.

Gaarder får også anbefale den amerikanske ukeavisen American Free Press som en av to pålitelige kilder, til tross for at American Free Press drives av et høyreekstremt miljø ledet av nynazisten Willis Carto som også var med å grunnlegge holocaustbenekterinstitusjonen Institute for Historical Review.

Dette er ikke første gang norske journalister bommer på kildebruken og referer til Alex Jones som journalist eller aktivist. Likevel representerer denne artikkelen noe helt nytt, ved at kjente konspirasjonsteoretikere ukritisk brukes både som kilde, hovedintervjuobjekt og anbefalt litteratur. Man kan nesten lure på om dette bare er en serie bommerter fra Vermes side, eller om det delvis reflekterer egne overbevisninger.

Ufrivillige støttespillere

Noen – enten det nå dreier seg om en spøkefugl eller en genuin støttespiller – har i løpet av i natt opprettet gruppen ”Vi som støtter ordfører i Vågå Rune Øygard!”, en gruppe for dem som er lei av ”hvordan denne hederlige og gode mannen demoniseres og henges ut i media” og som vil ”bringe fram sannheten i denne saken”.

Det skal selvsagt være tillatt å mene at Øygard er uskyldig uansett hvor mye mannen virker som en patologisk løgner og uansett hvor mange indisier som tyder på det motsatte, og vi har de senere årene sett flere eksempler på at initiativer utenfra har ført til renvasking av uskyldig dømte hele Norge i utgangspunktet anså for å være skyldige. Man får da håpe at de som ønsker å ”bringe fram sannheten” vil gjøre dette på en måte som ikke skaper enda større vanskeligheter for den involverte jenta og som ikke innebærer spredning av rykter og bygdesladder.

Mens noen av medlemmene er mer eller mindre profesjonelle kverulanter vi må tro ser dette som en arena der de kan gå mot strømmen, er et problem med gruppen at store deler av de i skrivende stund 380 medlemmene ser ut til å være meldt inn mot sin vilje. Blant dem finner vi flere ”kjendiser” fra media, litteratur og underholdning. Noen har alt oppdaget dette og tydelig vist hva de mener om gruppa og dem som har meldt dem inn. Andre er antagelig fortsatt lykkelig uvitende om at de står som støttespillere for en sak mange vil oppleve som svært smakløs, men som ikke nødvendigvis er så smakløs at det ikke kan tenkes at de står der frivillig.

Gruppen viser en av mange svakheter ved facebook: Det er per i dag fullt mulig å melde facebookvenner inn i grupper uten å spørre dem, og uten at de får vite om dette selv, og dermed på kort tid skape det som ligner et forholdsvis bredt initiativ. Det samme viste seg med gruppen ”Vi som krever Shoaib Sultans fratredelse i 17 mai komiteen Oslo (sic)”  for noen måneder siden, der flere moderate islam- og innvandringskritikere som Hans Rustad og offentlige personer som Walid al-Kubaisi stod som medlemmer helt  til de ble gjort oppmerksomme på dette. Begge er i skrivende stund også medlemmer av ”støttegruppen” for Vågå-ordføreren. Også konspirasjonsteoretikerne rundt det høyreekstreme minipartiet Norgespartiet har flere ganger benyttet seg av denne taktikken.

Dette er avgjort noe facebook bør ta tak i, selv om det i første rekke ser ut til å ramme offentlige personer med et stort og uoversiktelig facebooknettverk og en politisk og sosial kapital som gjør det attraktivt å legge dem til for å skape et inntrykk av bred oppslutning og seriøsitet. Men i prinsippet gjelder det oss alle.

I dette tilfellet ser bakmannen ut til å være et kjent nettroll med et utall falske profiler som gir ham et potensielt stort nettverk å bruke i morsomhetene sine. Noe som kan være en advarsel for noen og enhver av oss om å ikke godta forespørsler fra hvem som helst.

Har du sjekket gruppene du er medlem av i det siste? Hvem vet, kanskje har du også blitt medlem av en hatgruppe eller en av Øygards støttespillere?

Russia Today og Press TV – Konspi-TV

Israel bruker atomvåpen mot Syria, hevder iransk TV. Påstanden inngår i et mønster der vestlig konspirasjonskultur i økende grad tas i bruk som «motstemmer». 

Mens den moderne konspirasjonskulturen mest av alt er et nettfenomen, har den også fått en del drahjelp fra tradisjonelle medier. Ikke minst gjelder dette den russiske satelittkanalen Russia Today.

Russia Today ble opprettet i 2005, og hadde som uttalt mål å ruske opp i det vestlige ”nyhetshegemoniet” gjennom å tilby et alternativt utsiktspunkt slik blant annet Al-Jazeera hadde gjort det tidligere. Kanalen sender i dag på en rekke språk, blant dem arabisk og engelsk, og har et studio i Washington DC der den amerikanske utgaven delvis blir produsert.

Vestlige kanaler som CNN, BBC og Sky News blir ofte kritisert for å bevisst eller ubevisst se verden fra et ståsted i New York eller London, og for å dermed bli et talerør for vestlige politiske antagelser og løsninger. Mens det nok er mye i dette, er spørsmålet likevel om Russia Today eller den iranske parallellen Press TV er  den beste medisinen mot dette. Under mottoet ”Question more” har nemlig kanalen de siste årene vært en utrettelig talerstol for blant andre Alex Jones, Webster Tarpley fra den nyfascistiske LaRouche-bevegelsen, 11-september-”trutheren” David Ray Griffin og talsmenn for militsorganisasjonen Oath Keepers. Flere av disse har blitt omtalt som ”eksperter” og behandlet med tilsynelatende stor respekt av intervjuerne. Det har til og med vært innslag om chemtrails, de ikke spesielt mystiske stripene på himmelen vanlige dødelige anser for å være forårsaket av iskrystaller men som mange konspirasjonsteoretikere tolker som testing av kjemiske våpen eller som et forsøk på å bremse global oppvarming. Kombinert med støtte til Iran og det syriske Assad-regimet og en sterkt sjåvinistisk dekning av Russlands konflikter med nabolandene blir dette en coctail som ikke akkurat borger for troverdighet som «motstemme».

På samme måte har Press TV flere ganger i tillegg til Alex Jones gitt sendetid til antisemitter og holocaustbenektere, og hatt reportasjer der ”sionistene” gis skylden for samfunnsproblemer i vestlige land. En av de mest brukte kommentatorene er Gordon Duff, redaktør for nettstedet Veterans Today som både har tilknytning til den høyreorrienterte militsbevegelsen og som ser ut til å se Israel eller Mossad bak nær sagt enhver busk. Senest i går hevdet Duff at Israel hadde benyttet atomvåpen i det nylige angrepet på Syria, og at det fantes beviser for at tilsvarende våpen ble brukt i de ”falske” terrorangrepene mot World Trade Center og den føderale bygningen i Oklahoma City i april 1995.

Ikke overraskende har denne typen innslage blitt lenket til og innebygd på en lang rekke konspirasjonsnettsteder, og det er grunn til å tro at den har vært en viktig vitamininnsprøyting for det voksende amerikanske konspirasjonsmiljøet som kan vise til den som en ”motstemme” til mainstreammedia og akademia. Russia Today har også klart å få en ikke ubetydelig seermasse i USA og Storbritannia, der den er henholdsvis den mest og nest mest sette utenlandske fjernsynskanalen.

Spørsmålet som naturlig dukker opp er hvorfor Press TV og Russia Today, som eies av henholdsvis den russiske og den iranske staten, slipper til denne typen ”motstemmer”. Selv om det ikke er utenkelig, er det vanskelig – og når alt kommer til alt kanskje litt for ubehagelig – å tenke seg at Ahmadinejad eller Putin faktisk tror på disse påstandene selv.

En mer nærliggende forklaring er at det dreier seg om å vise sin egen befolkning at det finnes en ”opposisjon” mot den fiendtlige regjeringen i Washington. Kanskje er det også til og med et element av psykologisk krigføring med i bildet, der man bevisst søker å puste til en brysom subkultur i vesten slik noen har antydet. Om noen skulle vite mer om dette temaet er det bare å ta kontakt.

Motbydelige i sin forutsigbarhet

USA rystes i kveld av nok et meningsløst terrorangrep. Til nå er det meldt om to døde og kanskje opptil hundre sårede etter at det gikk av to bomber ved målstreken i Boston Marathon.

Konspirasjonskongen Alex Jones er allerede i gang med å utrope bomben til en ”falsk flagg”-operasjon der myndighetene står bak. Jones, som tilhører et høyreorientert miljø der de føderale myndighetene blir ansett som ”fienden”,  setter det i forbindelse med fallende gullpriser og antyder at målet denne gangen å legge skylden på Tea  Party-bevegelsen.

Det er ikke usannsynlig at Jones vil få rett. Selv om det foreløpig blir spekulasjoner, er det i hvert fall ikke utenkelig  at det også denne gangen kan vise seg å være høyreorienterte grupper eller – mer sannsynlig – enkeltpersoner tilknyttet milits- eller ”sovereign citizens”-kulturen som står bak. Begge har hatt en sterk økning de siste fire-fem årene, og begge er preget av en sterk mistro til ”elitene” som de deler med de mer militante elementene i Tea Party-bevegelsen.

I Norge fortsetter militante islamhatere kjøret mot Shoaib Sultan som leder for 17. mai-komiteen. Tilsynelatende hjelper det ikke at Sultan de siste dagene gang på gang har oppklart og presisert at han aldri har støttet jødehat eller dødsstraff mot homofile – for dem er han uansett jødehater og homofob, når han sier noe annet lyver han, og når han får støtte fra Det Mosaiske Trossamfunns Ervin Kohn, betyr dette bare at jødene har gitt etter for press. Det hele har foreløpig toppet seg i en anonym kommentar på Stopp Islamiseringen Av Norge (SIANs) nettsted: Tenk at 17 mai komiteen i Oslo skal ledes av en morder og terrorist? Utrolig men sant.

Bakteppet er selvsagt helt forskjellig – to mennesker er døde og et ukjent antall skadet i Boston, mens vi i Norge tross alt bare krangler om feiringen av nasjonaldagen. Samtidig er det klare fellestrekk mellom Alex Jones’ tirader og denne typen kommentarer:  Ingen av delene er lenger overraskende. Alle som har fulgt Alex Jones – som for få måneder siden gav president Obama skylden for skolemassakren i Sandy Hook – visste at dette ville komme straks bomben gikk av. På samme måte vet alle som har fulgt islamhatermiljøet en stund at de ikke kommer til å gi seg i forhold til Sultan og 17. mai, og komme med stadig verre beskyldninger.

I begge tilfeller er det snakk om mennesker som har kjørt seg fullstendig fast i et verdensbilde, som for lengst har blitt karikaturer av seg selv og som mest av alt blir motbydelige i sin forutsigbarhet.

—-

Etterskrift 00:18: I skrivende stund er den høyreorienterte konspirasjonsbloggsfæren i full gang med å spekulere. «The leftist media are already feverishly trying to figure out a way to blame it on Tea Party conservatives.», skriver en. «Either way, terrorism always works in the favor of the state», skriver en annen. «It makes presidents look presidential, and it gives the government an excuse to crack down on civil liberties all across the country.» «Be wary of who ultimately gets blamed for this, especially if it’s a veteran or patriot», legger han til.

Samtidig har den ekstremt homofobe familiemenigheten Westboro Baptist Church erklært at de vil være til stede for å demonstrere under begravelsen av de drepte. Uansett hvem som viser seg å ha stått bak er nemlig bomben Guds straff for at staten Massachusets har tillatt homofile ekteskap – «Fag marriages», som det heter i WBCs terminologi.

Motbydelige i sin forutsigbarhet, de også.

Brev fra Taliban

En bieffekt av å studere såpass spesielle miljøer som jeg har gjort de siste par årene er at man til tider også mottar svært spesielle henvendelser. Som da jeg for noen dager siden  mottok en epost fra en  journalist fra  «nettmagasinet Taliban Norge«, som bad om et intervju.

En underlig forespørsel fra et underlig nettsted, som vi snart skal komme tilbake til. Men siden jeg i er tilhenger av dialog og ofte selv ber personer jeg er dypt uenig med om et intervju, sa jeg i utgangspunktet ja og bad journalisten sende over spørsmålene. Det viste seg snart at dette var en dårlig avgjørelse, etter som «intervjuet» tilsynelatende viste seg å være et forsøk på å  trekke meg inn i en intern konflikt mellom to av de mer bisarre representantene for norske konspirasjonsfloraen – inkludert en selverklært  ”eksilregjering” og «revolusjonsråd» for «republikken Norge», med tilholdssted i Bankok i Thailand.

I den første eposten med spørsmål ble jeg bedt om å ta stilling til et par påstander. ”Universitetet i København har allerede i 2009 fastslått at det _var_ eksplosiver som fikk WTC-bygningene til å kollapse”, lød den første av dem. En ganske snodig påstand, med tanke på at universitetet i København som universiteter flest beskjeftiger seg med alt fra historie og kjønnsforskning til medisin og biologi, og normalt ikke ”fastslår” noe som helst, selv om det selvsagt hender at professorer og ansatte fra en rekke institutter  går sammen om en felleserklæring om prinsipielle spørsmål.

I dette tilfellet dreier det seg imidlertid ikke om noen slik prinsipperklæring, men om en artikkel fra 2009 som først ble publisert i tidsskriftet The Open Chemical Physics Journal, med kjemikeren Niels Harrit, som ganske riktig er ansatt ved universitetet, som hovedforfatter. I artikkelen hevdet forfatterne å ha funnet spor etter forbindelsen nanotermitt i støvet fra World Trade Center, noe som etter deres mening en gang for alle beviste at tvillingtårnene måtte ha blitt utsatt for en ”kontrollert rivning”.

Artikkelen vakte en del oppsikt da den ble publisert. For det første var Niels Harrit i motsetning til f.eks. teologen David Ray Griffin faktisk utdannet kjemiker. For det andre var artikkelen publisert i et fagfellevurdert fagtidsskrift. Eller var den nå det?

Da det danske nettstedet videnskab.dk konfronterte tidsskriftets redaktør med artikkelen, reagerte hun med å trekke seg som redaktør der og da: Hun hadde hverken hørt om artikkelen enn si godkjent den, eller fått velge ut fagfellene, dvs. forskerkollegene som skulle vurdere artikkelen, noe som vanligvis er redaktørens jobb men som i dette tilfellet hadde blitt ordnet av en av Harrits medforfattere, en kjent konspirasjonsteoretiker som vanligvis arbeider med å finne opp såkalt ”fri energi”. Kort sagt hadde artikkelen blitt smuglet inn ”bak ryggen” på tidsskriftets ansvarlige redaktør, og utenfor de mekanismene som vanligvis brukes for å kvalitetssjekke en vitenskapelig artikkel. Hun kunne også fortelle at hun lenge hadde hatt bange anelser over at tidsskriftet hun hadde blitt bedt om å redigere ikke var å finne listen over anerkjente fagpublikasjoner og over at hun heller ikke hadde fått svar på henvendelsene sine når hun bad om å få tilsendt mer informasjon om tidsskriftet.

Kanskje ikke særlig overraskende har heller ikke andre fagfolk som har gått gjennom Harrits data kommet til samme konklusjoner når det gjelder spor av sprengstoff.

Journalisten ville også ha min mening om Italias tidligere president Francisco Cossiga, som har uttalt at CIA eller Mossad stod bak terrorhandlingene. ”Du omtaler i intervjuet i Dagbladet den 7. juni 2012 de som hevder at WTC ble sprengt som konspirasjonsteoretikere. Anser du også forskerteamet ved Universitetet i København for konspirasjonsteoretikere? Eller tror du disse forskerne fantaserer eller bevisst lyger? Anser du også Italias tidligere president Francesco Cossiga som konspirasjonsteoretiker? Eller tror du at også han fantaserer eller bevisst lyger?”

Svaret mitt var i utgangspunktet ja: Jeg anser både Harrit og Cossiga som konspirasjonsteoretikere. En konspirasjonsteori er ganske enkelt en ubekreftet antagelse om at en hendelse i virkeligheten skyldes en sammensvergelse eller konspirasjon. Noe begge så avgjort gjør så lenge f.eks. Cossiga ikke rykker ut med informasjon som dokumentasjon på påstandene sine om at CIA stod bak terrorangrepet for snart ti år siden. 

Når jeg valgte å aldri oversende svarene mine, henger det blant annet sammen med en ny epost som kom et par dager senere. Med norskitalienske Leo Zagami og ”den alternative wikipediaen” xiandos.info som hovedkilder kom journalisten med en lang liste over hemmelige selskaper som han ville vite om jeg var medlem av. Særlig var han interessert i å finne ut om jeg hadde tilknytning til den katolske malteserordenen: ”Siden du ved flere anledninger har kommentert Breivik-saken i media vil tilknytning til disse organisasjonene kunne utfordre din uhildethet som kommentator”, mente Olsen. ”En av de mest kjente konspirasjonsteoriene om Breivik dreier seg som du sikkert er kjent med om at frimureriet og Malteserordenen har stått bak ham. Breivik har jo faktisk vært medlem av en frimurerorden i Norge.”

Altså tilsynelatende en påstand om at jeg på en eller annen måte skulle fungere som portvokter for å hindre sannheten om drapsmannen i å komme for en dag. Litt av en anklage, som fører oss over til et av Norges kanskje snodigste nettsteder, som presenterer seg som hjemmesiden til intet mindre enn  den norske eksilregjeringen i Thailand.

På hjemmesiden presenterer «eksilregjeringen» seg på følgende måte: ”Den norske eksilregjering ble stiftet av en gruppe eksilnordmenn i Bangkok i 2010. Eksilregjeringen arbeider for å erstatte det norske kongedømmet med en republikansk styreform basert på direkte demokrati, frihandel, og et forsvar basert på en folkemilits, konvensjonelle våpen, alliansefrihet og ikke-aggresjon”.

Politisk – hvis det er det rette ordet – ser  ”eksilregjeringen” ut til å være sterkt antiamerikansk, og tilhenger av konspirasjonsteorier om at terrorhandlingene 11. september ble organisert av neokonservative krefter i den amerikanske regjeringen. I tillegg hevder de at de samme ”neokonservative” stod bak terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli, og har på bakgrunn av dette utropt de drepte ungdommene til martyrer og «revolusjonære helter».

Mens det er usikkert hvem som står bak ”eksilregjeringen” og om den faktisk holder til i Thailand, er bakgrunnen for Taliban Norge forholdsvis klar. Nettstedet er drevet av nordmannen Ingar Holst, som i noen år har vært  i «helseeksil» i Shanghai. Innholdsmessig ser det ut til å dele troen på at  daværende president Bush eller andre i den amerikanske regjeringen selv stod bak terrorangrepene 11. september 2001, og kombinerer konspirasjonsstoff med artikler om krigen i Afghanistan – som de er sterkt imot – og plateanmeldelser av veteranrockerne Rolling Stones.

De siste ukene ser det ut til å ha brutt ut en underlig konflikt mellom ”talibanerne” og ”eksilregjeringen”. I følge Taliban Norge har det brutt ut splittelse  mellom moderate og mer ekstreme elementer i eksilregjeringen, der sistnevnte ønsker å bruke «målrettede aksjoner» mot norske myndigheter. Eksilregjeringen skal også ha mistet «områder» i den burmesiske jungelen etter at den burmesiske regjeringen la seg på en mer forsonlig linje overfor Vesten. Ikke minst skal splittelsen skyldes at de ytterliggående elementene for snart et år siden tildelte tre Mossad-agenter ”Republikken Norges frihetsmedalje i sølv”.

Fortsatt forvirret? Verre skal det bli. En av de tre «agentene» er nemlig undertegnede, som ganske riktig kunne lese for omtrent et år siden at jeg hadde blitt tildelt denne utmerkelsen for mitt «opplysningsarbeid og innsats for den republikanske revolusjonen» – en medalje jeg riktignok ennå ikke har sett noe til. Dette ser også ut til å være bakgrunnen for de siste dagenes henvendelser. Eksilregjeringen har på sin side svart med å omtale Taliban Norge som et skandalemagasin, og benekte at jeg eller andre prisvinnere arbeider for Mossad: Tvert imot har vi lenge arbeidet mot den internasjonale sionismen og for revolusjonen!

Det glade vanvidd, med andre ord. Og det fristende å si til seg selv at både  eksilregjeringen og Taliban Norge i virkeligheten må inngå i et kunstprosjekt. Men dessverre tror jeg nok ikke det. Nettet er i dag fullt av sider som om mulig er enda snodigere enn både talibanene og eksilregjeringen. Mens de fleste av oss slutter å leke politi og røver og ha hemmelige klubber når vi når en viss alder, er det tilsynelatende nok av dem som fortsatt holder på i voksen alder, selv om jeg fortsatt holder muligheten åpen for at eksilregjeringen når alt kommer til alt er en avansert spøk, og at Holst og ”kollegaene” hans – som tilsynelatende omtaler dem i fullt alvor – har gått på limpinnen.

Uansett balanserer leken, kunstprosjektet eller spøken på grensen for hva som er morsomt. En ting er at hverken jeg eller andre «prisvinnere» som har blitt kontaktet av talibanene de siste dagene har bedt om å bli involvert. Noe annet, og langt mer alvorlig, er at det faktisk var 77 virkelige, levende mennesker som mistet livet 22. juli. De fortjener bedre enn å brukes som ”frihetshelter” i voksne menneskers fantasileker eller paranoide spekulasjoner.

2012-apokalypsenes tåkete nettverk

Vi lever i farlige tider, skal vi tro det allestedsnærværende nettet. Om bare få dager vil verden gå under i enorme jordskjelv når Planet X endelig passerer – eller dreier det seg om gammaglimt og supervulkaner? Eller om en åndelig oppstigning?

Fra Bugarach i Sør-Frankrike meldes det om tilløp til unntakstilstand mens tusenvis av «dommedagspilgrimer» forventes å flokke seg til landsbyen i påvente av det som skal skje førstkommende fredag. Fra Norge meldes det om barn som er vettskremt og fortvilt av det de har fått høre av klassekamerater eller funnet på nettet, mens mayaindianere mener det hele er misbruk av deres tradisjonelle forestillinger, samtidig som de selv kaster seg på karusellen ved å omtale det som et tidsskifte.

I en slik stund er det godt å ha noen til å veilede, og jeg har derfor den store gleden av å la  religionshistoriker Thomas Holme ta oss med på en liten rundreise i noen av de forestillingene som for tiden eksisterer om hva vi kan vente oss førstkommende fredag – 21. desember 2012, og det komplekse samspillet disse imellom.
————————————————————————————————-

Noen mener 2012 er da alt legges i grus. Andre at det er tid for en åndelig transformasjon. I det hele tatt er det som i akademisk sammenheng omtales som 2012-fenomenet et tåkete nettverk av apokalyptiske forventninger. Desember 2012 er tiden da jordskjelv, supervulkaner, asteroider og andre katastrofer skal utslette det meste på jorden, samtidig som vi vil oppleve en transformativ periode hvor vi løftes opp i høyere dimensjoner. Kanaliserte beskjeder fra utenomjordiske vesener advarer om katastrofe samtidig som de beroliger med løfter om åndelige utvikling. Vi må både bli mer økologiske og holistiske, akseptere at det intuitive er overlegen det rasjonelle, bygge bunkere, hamstre mat, meditere, innta psykedeliske stoffer, og anlegge et urfolksperspektiv.

Kort sagt: Hvis alt det som beveger seg innen 2012-miljøet tilhører èn apokalypse, er det vanskelig å holde tunga rett i munnen for de troende!

 En skjebnesvanger forsnakkelse

Lars K. Pharo, som er forsker ved the Mesoamerican Archive, Harvard University, og ved Institute for Signifying Scriptures, Claremont Graduate University, har forsøkt å forklare at de apokalyptiske forventningene til året 2012 har sin opprinnelse i en uheldig bemerkning professor Michael D. Coe ved Yale-universitetet kom med i 1966, der arkeologen Coe refererte til avslutningen på mayaenes langtellingskalender, 21.desember 2012, som mayaenes dommedag. Ifølge Pharo har forøvrig Coe forsøkt å trekke dette tilbake i ettertid, noe som imidlertid har vist seg å være bortimot umulig.

Planet X og konspirasjonsteorier

I de senere årene har vi sett flere og flere teorier dukke opp omkring 2012, og på hver sin måte blitt inkorporert i de apokalyptiske scenarioene. Et eksempel er hvordan det ikke ukjente mediet  Nancy Lieder i 2003 spådde at en ukjent planet, bare omtalt som Planet X, skulle komme inn i solsystemet vårt og forårsake store ødeleggelser. Da dette ikke skjedde, ble undergangen ganske enkelt skjøvet frem til 2012.

Planet X-scenarioet har altså opprinnelig ingen ting hverken med mayaene, 2012, desember eller noe av det andre vi forbinder med de kommende dagene å gjøre. Dette har imidlertid ikke hindret det fra å på samme måte som en rekke andre apokalyptiske scenarioer å bli trukket inn i det vi kan kalle 2012-fenomenets gravitasjonsfelt.

Nettstedet december212012.com, drevet av John Kehne, representerer nettopp en slik ”apokalyptisk synkretisme” av hadde nær sagt alle tenkelige katastrofale hendelser. I artikkelen Is the world really going to end on December 21 2012?forklarer Kehne hvordan møkka vil treffe vifta: Vi vil oppleve massive kriger, super vulkanutbrudd, enorme jordskjelv, orkaner, tsunamier, flom og tørke – kort sagt, en total ødeleggelse av verden slik vi kjenner den. Etter ødeleggelsen mener Kehne derimot at vi vil se en ny verden oppstå: «This new beginning will be met with a new sense of peace and will more widely open our eyes to the true meaning of life».

Kehne mener også at verden styres av korrupte krefter som forsøker å skjule sannheten om 2012. Han har derfor startet en underskriftskampanje (http://december212012.com/truth/) der målet er å tvinge sannheten ut av myndighetene. Riktig nok har Nasa lagt ut en FAQ hvor de avviser dommedagsscenarioer, men denne avvises som irrelevant av Kehne siden den ikke reflekterer det han mener seg å vite.

Kosmisk stråling som utviklingshjelper

I motsetning til den totale ødeleggelsen som Kehne forventer seg, finner vi også dem som opererer med mer metafysiske forventninger, som biofysikeren Dieter Broers. I boken Solar Revolution: Why Mankind is on the Cusp of an Evolutionary Leap møter vi en apokalypse hvor solstormer og kosmisk radiasjon vil forandre menneskenes bevissthet ved å skape forstyrrelser i jordens magnetiske felt. Broers mener at dette vil føre til at «høyt utviklede individer» vil oppleve positive effekter av den kosmiske strålingen som strømmer innover jordkloden, som vil resultere i åndelig utvikling. Mindre utviklede individer vil imidlertid ikke takle dette, og bli syke. I følge Broers vil vi motta visjoner, høre stemmer, og lignende. Imidlertid mener Broers at dette må få lov til å gå sin gang siden det er en del av en åndelig evolusjonsprosess som absolutt ikke bør stoppes med antipsykotisk medisin.

En ny verden vil deretter oppstå, skal man tro Broers. Han forklarer videre at den nye verdenen vil kreve en ny form for tenkning, der intuitiv og åndelig forståelse skal overta for egoistisk tankegang. Ved å bli utsatt for kosmisk stråling vil menneskeheten bli nødt til å transcendere det egoistiske, som for Broers er det rasjonelle og reduktive, for å kunne ta del i den «fornyede menneskeheten». De som ikke klarer dette vil tape, og bli overkjørt av angst og depresjon.

Mot en ny dimensjon

Den profetiske skikkelsen David Wilcock presenterer en apokalypse som kan ligne på Broers forventninger, og som er basert på kanaliserte beskjeder fra utenomjordiske vesener. Wilcock mener som Broers at 2012 er tiden da kosmiske energier vil forandre menneskets ontologiske tilstand. Ifølge Wilcocks apokalyptiske forventninger, som kan studeres  på nettstedet divinecosmos.com, vil vi bokstavelig talt stige i dimensjoner, av Wilcock omtalt som «tettheter»: Vi befinner oss nå i den tredje tettheten, mens vi skal stige opp i den fjerde. Alt sammen er en del av en lengre oppstigningsprosess, som ender i den åttende tettheten der vi forenes med Gud, eller «Enheten».

Wilcock omtaler oppstigningsprosessen som en innhøsting, gjennomført av utenomjordiske vesener fra høyere tettheter, som går under fellesbetegnelsen «Ra». Ifølge Wilcock er denne innhøstingen ikke overraskede tidfestet til 21. desember 2012, da en bevisst og intelligent kosmisk energi vil transformere selve jordkloden og livet på den. De som ikke har utviklet seg nok til å ta del i den nylig transformerte jordkloden i den fjerde tettheten, vil bli overført til en annen planet for å gjennomgå flere inkarnasjoner i den tredje tettheten.

Polskifte og mektige raser – og mer konspiranoia

Bruce Fenton og mediumet Daniella Cardenas, som kanaliserer budskap fra en gruppe utenomjordiske vesener kalt Pleiadene, skriver i boken 2012 Rising: The Last Tzolkin hvordan 2012 representerer en apokalypse der store ødeleggelser vil bli kombinert med en åndelig oppvåkning: Nord- og sørpolen vil skifte plass, noe som vil føre til store ødeleggelser, men etter at dette er over, vil de overlevende bli en «mektig rase» og en del av «en galaktisk familie av oppstegne vesener».

I likhet med Broers og Wilcock opererer også Fenton og Cardenas med en segregasjon ved apokalypsen. Pleiadene forklarer hvordan menneskeheten vil bli inndelt i grupper: «Everyone will be energetically categorised, in their right place at right time, so patience is required, and it will be done so that the right people are together, no more antagonist groups…only the right people in tune with each other[…] People will be genetically sorted into groups that can progress faster due to being more spiritually evolved somehow.»

Fenton og Cardenas apokalyptiske forventninger går altså som hos Wilcock også på utslettelsen av materialistisk tankegang, hvorpå åndelighet vil fylle verdenen. De er også opptatt av miljø, forurensning, og av et urfolksperspektiv. En av profetiene deres omhandler til og med et «neo-urfolk» kalt «regnbuekrigerne», som skal komme etter at verden er blitt ødelagt av forurensning og rovdrift. De skal avsløre sannheten om utenomjordiske vesener og rydde opp i kaoset vi har skapt. De skal kjempe mot den onde kabalen som styrer verden bak kulissene, som blant annet har laget giftige vaksiner og har planer om å sette mikrobrikker i armene til folk. De onde, materialistiske og egoistiske skal til slutt utslettes, hvorpå en ny, mektig rase vil overta verden. Man kan lese mer om Fenton og Cardenas sine apokalyptiske fremlegg på nettstedet 2012rising.com.

”Bevissthetsapokalypser”, jordbruk og psykedelika

I dokumentarfilmen 2012: Time for Change møter vi journalisten Daniel Pinchbeck, som presenterer 2012-apokalypsen som en «bevissthetsapokalypse». I følge Pinchbeck står vi ovenfor en økologisk krise, i form av rovdrift og forurensning, og at det dreier seg om en «bevissthetskrise», der ordet ”bevissthet” mest av alt handler om perspektiv. Pinchbeck formaner oss til å endre perspektiv, være mer åndelige, og bli klare over at det finnes viktigere ting enn materiell goder i form av profitt, komfort, og enkle løsninger. Dokumentaren promoterer blant annet permakultur, alternativ valuta, meditasjon, yoga, og bruk av psykedeliske stoffer.

Opp til oss

Pinchbeck representerer en apokalypse der det er opp til oss. Det er ikke utenomjordiske vesener som legger styringen for oss. I artikkelen Planetary Initiation på nettstedet realitysandwich.com skriver Pinchbeck at han mener menneskeheten ubevisst har skapt en krise for å tvinge frem sin egen transformasjon. Han forklarer videre hvordan de som har oppnådd stor nok forståelse vil gjennomgå en «bevisst initieringsprosess», og at dersom nok av oss gjør dette vil vi bli spart for det meste av de ødeleggelsene som «vi selv har lagt opp til». Ja, hvis et stort nok antall gjennomgår denne initieringen mener Pinchbeck at vi er våkne nok til å styre verden i en annen retning, der egoistiske ambisjoner blir byttet ut med ambisjoner om et velfungerende «planetarisk kollektiv».

Forskjellige men like

Kehne, Wilcock. Broers, Fenton og Cardenas, og Pinchbeck representerer hver sin apokalypse. De refererer til hver sine utenomjordiske vesener, til forskjellige kanaliserte beskjeder, og apokalypsene deres har forskjellige hendelsesforløp med forskjellige konsekvenser. Samtidig har de til felles at de alle mener at et apokalyptisk scenario vil utspilles i 2012. Og alle opererer de med samme kalendersystem og med mayaene som sentrale, samtidig som de tolker dette på forskjellig vis. Også elementer som som kosmiske energier, utenomjordiske vesener, økologiske temaer og det åndelige kontra det materielle går igjen, men brukes på forskjellig vis.

I lys av dette er det interessant å se hvordan de forskjellige aktørene innen 2012-miljøet likevel anerkjenner hverandre, og låner elementer fra hverandre i sine apokalyptiske forventninger, til tross for at de presenterer forskjellige apokalypser. Det eksisterer en åpenhet omkring hva som vil skje, samtidig som de individuelle aktørene kan ha ganske så konkrete forventninger. For eksempel har Kehne lagt ut en god del artikler som ikke støtter opp under hans egne apokalyptiske forventninger, mens Fenton oppgir David Wilcock som kilde i artikkelen 2012 and the Nature of the Shift. 

Det finnes med andre ord virkelig et mildt sagt tåkete nettverk av apokalyptiske forventninger, hvor forskjellige apokalypser stadig formes og låner av hverandre.