Halldals underfundigheter

Noen ganger får man de underligste henvendelser. Som her, fra islammotstanderen Bjørn Funder Halldal.

Halldal har etter eget utsagn fortid i Norwegian Defence League, og ble først kjent for løsmunnede uttalelser på bussen som ble tolket som bombetrusler mot Stortinget. Siden dette har Halldal fått noe av en stjerne i islamhatermiljøene, og ble sist observert som taler foran Stortinget i selskap med blant andre SIAN-leder Arne Tumyr, Margrethe Adelheid Gilje fra Demokratene og eks-NDLerne Ronny Alte og Kaspar Birkeland.

For omtrent en uke siden fikk han en del oppmerksomhet da han minnet dagens muslimer om hvordan det gikk med jødene i Tyskland da de «erklærte hellig krig» mot Tyskland i 1933, og knyttet seg dermed opp til kjente antisemittiske forestillinger som er nærmere behandlet her.

De siste dagene har Halldal gjentatte ganger kontaktet meg med anklager om at nettidskriftet Vepsen – der jeg for tiden er redaktør – skal ha lenket til bilder av datteren hans i forbindelse med denne saken. Dette er naturligvis ikke tilfelle. Frem til august – da han opptrådte sammen med Tumyr og Gilje – har Vepsen i motsetning til mange andre medier konsekvent anonymisert ham.  Dermed ville det selvsagt være temmelig absurd å lenke til bilder av datteren hans, og naturligvis helt uakseptabelt.

Like uakseptabelt er det imidlertid når Halldal for noen dager siden først truet med ”represalier” – som riktig nok etterpå ble presisert til rettslige tiltak – for deretter i dag å forsøke seg på noe som minner om et forsøk på utpressing.

 ”Du har å svare innen i morgen tidlig. Du kan true og kødde med andre, men                       meg gjør du ikke det med! Jeg publiserer en sak som kommer til å blottlegge                     hele ditt dobbeltliv om ikke du danser etter min pipe fra og med nå ut i                                 evigheten! Skjønner du?

                 Og min pipe sier: Svar på spørsmålene jeg har sendt deg!

                 Og forklar meg HVORFOR (ikke OM), men HVORFOR du la ut direktelink til                      bilde av datteren min på Vepsen.no i forbinnelse med at jeg dro til sverige.

                 HVORFOR???

                Du kommer til å angre på det om du ikke blidgjør meg litt jævlig fort!! Dette er                     ingen trusel. I hvert fall ikke noe som strider i mot noe lovverk. Du vet jeg vet alt                 om deg og alle du rotter deg sammen med, og dine seksuelle fantasier om 16                     åringer. Hva har du å si til disse ekle, kvalme greiene der? Du må skjønne at                     det ikke kommer til å være mange foreldre som vil ha barna sine i nærheten av                   deg etter det… Før jeg lar hele norges befolkning lese om det… Kanskje jeg                         finner en passende alternativ-avis som kan trykke en sak om forfatteren om                       konspirasjonsteorier sine absurde konspirasjonsteorier».”

Jeg vet ikke hva Halldal mener med mitt dobbeltliv, men selv om jeg er glad i musikk og dans tror jeg at jeg foreløpig holder meg unna pipen hans. Jeg har lite til overs for trusler, enten det nå dreier seg om ”represalier”, rettslige tiltak eller forsøk på å presse meg.

Når det er sagt er det selvsagt uakseptabelt å legge ut bilder av folks barn. Halldal er derfor velkommen til å sende over dokumentasjon på dette dersom han fortsatt mener det forholder seg slik.

For dem som er interessert, finnes det et lengre intervju med Halldal i boken KonspiraNorge der han bare omtales som ”Bjørn”.

Hatet mot Arbeiderpartiet

Norge – en diktaturstat

I fjor vinter, mens 22. juli-rettssaken pågikk, var jeg til stede under en debatt på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var Breiviks rett til å ytre seg fra cella. Blant tilhørerne var et par kvinner med en bunke flyveblader som de delte ut til alle de kom i snakk med. I flygebladene, som var fra NORM – Norsk Organisasjon for Rettssikkerhet og Menneskerettigheter – kunne man lese at domstolen som skulle dømme Breivik var ugyldig, og at dommen dermed ville være det samme. Årsaken var at dommerne i likhet med mange andre manglet dommerforsikringer om å opptre upartisk.

NORM, som ledes av advokat Marius Reikerås, kan ved første øyekast virke som en «normal» menneskerettsorganisasjon som ønsker å opprette en uavhengig menneskerettsinstitusjon i Norge. Går man dem nærmere i sømmene finner man imidlertid et langt mer radikalt budskap, der Norge fremstilles som noe nær et diktatursamfunn.

Under rettssaken kunne representanter for NORM daglig observeres utenfor Tinghuset , der de delte ut flygeblader til journalister og forbipasserende. Etter eget utsagn håpet de å få kontakt med Breivik selv, i håp om at han ville tale deres sak i retten. De var lite opptatt av multikulturalisme eller islam; det fantes mange flotte muslimer, og det var ikke nødvendigvis noe problem om Norge ble ”islamisert”. Det viktige var at Breivik hadde forsøkt å stoppe Arbeiderpartiet, en ren mafia som systematisk hadde undergravd Grunnloven i flere tiår, og nå var ulovlig fengslet av en illegitim dommer.

En del dommere har nok  ”slumset” med dette de senere årene, men langt de fleste forsikringene har ganske enkelt  forsvunnet under flytting eller i eksplosjonen 22. juli 2011. Men for kvinnene, – og som inviterte meg på et møte i mai, handlet det om noe annet: Arbeiderpartiet hadde over lang tid sørget for å fylle domstolene med dommere uten forsikring, som kunne avsi politisk motiverte dommer.

NORM representerer holdninger som stadig oftere dukker opp på nettsteder, i kommentarfelter og diskusjonsgrupper på facebook: Arbeiderpartiet er ikke bare maktarrogant, men undergraver grunnloven og er del av en hemmelig junta sammen med frimurere, politi og domstoler. Media holdes i sjakk av frykt for å miste pressestøtten, og psykiatrien brukes til å nøytralisere dissidenter.  Vågåsaken er bare toppen av et isfjell av hemmelige sexorgier der AP-topper forsyner seg med mindreårige, eller til og med et satanisk rituale. Enkelte – som minipartiet Norgespartiet som for tiden har nesten 5000 ”likere” på Facebook – hevder til og med at det kriminelle Arbeiderpartiregimet startet med et statskupp i 1938, da stortingsperiodene ble utvidet fra tre til fire år.

Oppløsning av kjernefamilien

Disse forestillingene overlapper delvis med et miljø av barnevernskritikere som har vokst frem de senere årene. Mens kritikk av barnevernet – ofte fra mennesker som selv har opplevd å bli fratatt barn eller bli tatt fra foreldene som barn – ikke er noe nytt, og slett ikke alltid er uberettiget, har kritikken tatt en ny tone på internett. Flere av dagens barnevernskritiske nettsteder inneholder ”svartelister” over navngitte barnevernsansatte, eller påstander om at de opptrer lovstridig, er motivert av økonomiske interesser eller til og med driver organisert barnesalg til pedofile eller til psykologisk forskning. Overlappingen med arbeiderpartihatet viser seg blant annet i påstander om at barnevernet driver  en systematisk plan for å oppløse familien som enhet, enten fordi denne anses som i strid med fremtidige planer for hvordan samfunnet bør innrettes eller fordi det skal gjøre det lettere å indoktrinere barna.

Ubehagelige tradisjoner

Ingen av disse påstandene er nye. Under krigen hevdet NS-regimet at Arbeiderpartiet hadde begått statskupp i 1938 når de skulle forsvare sin egen maktovertagelse – de hadde bare avsatt et ulovlig ”marxistregime”. Senere ble det brukt som argument av eks-NSere rundt bladet Folk og Land for at vedtakene som lå til grunn for landssvikoppgjøret hadde vært ugyldige. Påstandene om misbruk av psykiatrien gikk igjen i tidsskriftene Samfunnsliv og Alternativt Samfunn, som var samlingssted for en rekke stemmer i opposisjon til det etablerte, fra dypøkologer og anarkister til gamle NS-folk. På 2000-tallet dukket de opp i bøkene til Per-Aslak Ertresvåg. At Arbeiderpartiet er styrt fra Russland har blant annet blitt hevdet av den tidligere politikeren Norulv Øvrebotten. Det nye er at nettet har gitt dem et helt annet nedslagsfelt, i tillegg til at ulike miljøer har funnet hverandre.

Hatet som forener

Noe av det mest skremmende for den som følger ”nettets nattsider”, er hvordan hatet mot Arbeiderpartiet i dag forener svært ulike miljøer. For barnevernsmotstandere og grunnlovsfundamentalister er partiet totalitært og ”marxistisk”, eller styrt fra Russland. For antisemittiske konspirasjonsteoretikere er det jødestyrt, og bygd på prinsippene i Sions Vises Protokoller. For enkelte kristenfundamentalister er avviklingen av Statskirken ikke bare en del av det store frafallet, men et statskupp fra regjeringens side. Og for islamhatere står partiet som ”landsforrædere” som har åpnet for ”islamisering” – et syn som også finnes i Anders Behring Breiviks manifest.

Flere av disse miljøene har funnet sammen i facebookgrupper som Jens Stoltenberg må gå! Her står støtteerklæringer til politibetjenten som omtalte Jens Stoltenberg som ”krapyl” side om side med omtale av statsministeren som ”KGB-agent Steklov”, ”globalist” og undergraver av Grunnloven.

Svineinfluensa som valgkamp?

Heldigvis har lite av denne retorikken funnet veien ut i mainstreampolitikken, bortsett fra et par eksempler som da FrPs Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen omtalte Arbeiderpartiets innvandringspolitikk som et ”kultursvik” og en del av en plan for å gjøre Norge ”flerkulturelt”, og da partifelle Peter N. Myhre i juli antydet at medieoppmerksomheten rundt svineinfluensa – som gikk igjen i en lang rekke andre land enn Norge – kunne ha vært iscenesatt for å sikre valgseier for Arbeiderpartiet.

Hatet mot Arbeiderpartiet er først og fremst et undergrunnsfenomen. Men det forener et stort antall mørke kroker av samfunnet, og ser særlig ut til å ha appell hos mennesker som føler seg dårlig behandlet. Både representanter for Besteforeldreaksjonen og Nordsjødykkerne var for eksempel til stede ved NORM-møtet i mai sammen med blant andre Norgespartiets Lars Rønbeck og representanter for det antisemittiske konspirasjonsnettstedet Folkets Info.

Alt tyder på at dette hatet nå forener tusenvis av mennesker, og vi har alt sett det føre til voldshandlinger. Det er derfor all grunn til å ta det på alvor.

Russia Today og Press TV – Konspi-TV

Israel bruker atomvåpen mot Syria, hevder iransk TV. Påstanden inngår i et mønster der vestlig konspirasjonskultur i økende grad tas i bruk som «motstemmer». 

Mens den moderne konspirasjonskulturen mest av alt er et nettfenomen, har den også fått en del drahjelp fra tradisjonelle medier. Ikke minst gjelder dette den russiske satelittkanalen Russia Today.

Russia Today ble opprettet i 2005, og hadde som uttalt mål å ruske opp i det vestlige ”nyhetshegemoniet” gjennom å tilby et alternativt utsiktspunkt slik blant annet Al-Jazeera hadde gjort det tidligere. Kanalen sender i dag på en rekke språk, blant dem arabisk og engelsk, og har et studio i Washington DC der den amerikanske utgaven delvis blir produsert.

Vestlige kanaler som CNN, BBC og Sky News blir ofte kritisert for å bevisst eller ubevisst se verden fra et ståsted i New York eller London, og for å dermed bli et talerør for vestlige politiske antagelser og løsninger. Mens det nok er mye i dette, er spørsmålet likevel om Russia Today eller den iranske parallellen Press TV er  den beste medisinen mot dette. Under mottoet ”Question more” har nemlig kanalen de siste årene vært en utrettelig talerstol for blant andre Alex Jones, Webster Tarpley fra den nyfascistiske LaRouche-bevegelsen, 11-september-”trutheren” David Ray Griffin og talsmenn for militsorganisasjonen Oath Keepers. Flere av disse har blitt omtalt som ”eksperter” og behandlet med tilsynelatende stor respekt av intervjuerne. Det har til og med vært innslag om chemtrails, de ikke spesielt mystiske stripene på himmelen vanlige dødelige anser for å være forårsaket av iskrystaller men som mange konspirasjonsteoretikere tolker som testing av kjemiske våpen eller som et forsøk på å bremse global oppvarming. Kombinert med støtte til Iran og det syriske Assad-regimet og en sterkt sjåvinistisk dekning av Russlands konflikter med nabolandene blir dette en coctail som ikke akkurat borger for troverdighet som «motstemme».

På samme måte har Press TV flere ganger i tillegg til Alex Jones gitt sendetid til antisemitter og holocaustbenektere, og hatt reportasjer der ”sionistene” gis skylden for samfunnsproblemer i vestlige land. En av de mest brukte kommentatorene er Gordon Duff, redaktør for nettstedet Veterans Today som både har tilknytning til den høyreorrienterte militsbevegelsen og som ser ut til å se Israel eller Mossad bak nær sagt enhver busk. Senest i går hevdet Duff at Israel hadde benyttet atomvåpen i det nylige angrepet på Syria, og at det fantes beviser for at tilsvarende våpen ble brukt i de ”falske” terrorangrepene mot World Trade Center og den føderale bygningen i Oklahoma City i april 1995.

Ikke overraskende har denne typen innslage blitt lenket til og innebygd på en lang rekke konspirasjonsnettsteder, og det er grunn til å tro at den har vært en viktig vitamininnsprøyting for det voksende amerikanske konspirasjonsmiljøet som kan vise til den som en ”motstemme” til mainstreammedia og akademia. Russia Today har også klart å få en ikke ubetydelig seermasse i USA og Storbritannia, der den er henholdsvis den mest og nest mest sette utenlandske fjernsynskanalen.

Spørsmålet som naturlig dukker opp er hvorfor Press TV og Russia Today, som eies av henholdsvis den russiske og den iranske staten, slipper til denne typen ”motstemmer”. Selv om det ikke er utenkelig, er det vanskelig – og når alt kommer til alt kanskje litt for ubehagelig – å tenke seg at Ahmadinejad eller Putin faktisk tror på disse påstandene selv.

En mer nærliggende forklaring er at det dreier seg om å vise sin egen befolkning at det finnes en ”opposisjon” mot den fiendtlige regjeringen i Washington. Kanskje er det også til og med et element av psykologisk krigføring med i bildet, der man bevisst søker å puste til en brysom subkultur i vesten slik noen har antydet. Om noen skulle vite mer om dette temaet er det bare å ta kontakt.

2012-apokalypsenes tåkete nettverk

Vi lever i farlige tider, skal vi tro det allestedsnærværende nettet. Om bare få dager vil verden gå under i enorme jordskjelv når Planet X endelig passerer – eller dreier det seg om gammaglimt og supervulkaner? Eller om en åndelig oppstigning?

Fra Bugarach i Sør-Frankrike meldes det om tilløp til unntakstilstand mens tusenvis av «dommedagspilgrimer» forventes å flokke seg til landsbyen i påvente av det som skal skje førstkommende fredag. Fra Norge meldes det om barn som er vettskremt og fortvilt av det de har fått høre av klassekamerater eller funnet på nettet, mens mayaindianere mener det hele er misbruk av deres tradisjonelle forestillinger, samtidig som de selv kaster seg på karusellen ved å omtale det som et tidsskifte.

I en slik stund er det godt å ha noen til å veilede, og jeg har derfor den store gleden av å la  religionshistoriker Thomas Holme ta oss med på en liten rundreise i noen av de forestillingene som for tiden eksisterer om hva vi kan vente oss førstkommende fredag – 21. desember 2012, og det komplekse samspillet disse imellom.
————————————————————————————————-

Noen mener 2012 er da alt legges i grus. Andre at det er tid for en åndelig transformasjon. I det hele tatt er det som i akademisk sammenheng omtales som 2012-fenomenet et tåkete nettverk av apokalyptiske forventninger. Desember 2012 er tiden da jordskjelv, supervulkaner, asteroider og andre katastrofer skal utslette det meste på jorden, samtidig som vi vil oppleve en transformativ periode hvor vi løftes opp i høyere dimensjoner. Kanaliserte beskjeder fra utenomjordiske vesener advarer om katastrofe samtidig som de beroliger med løfter om åndelige utvikling. Vi må både bli mer økologiske og holistiske, akseptere at det intuitive er overlegen det rasjonelle, bygge bunkere, hamstre mat, meditere, innta psykedeliske stoffer, og anlegge et urfolksperspektiv.

Kort sagt: Hvis alt det som beveger seg innen 2012-miljøet tilhører èn apokalypse, er det vanskelig å holde tunga rett i munnen for de troende!

 En skjebnesvanger forsnakkelse

Lars K. Pharo, som er forsker ved the Mesoamerican Archive, Harvard University, og ved Institute for Signifying Scriptures, Claremont Graduate University, har forsøkt å forklare at de apokalyptiske forventningene til året 2012 har sin opprinnelse i en uheldig bemerkning professor Michael D. Coe ved Yale-universitetet kom med i 1966, der arkeologen Coe refererte til avslutningen på mayaenes langtellingskalender, 21.desember 2012, som mayaenes dommedag. Ifølge Pharo har forøvrig Coe forsøkt å trekke dette tilbake i ettertid, noe som imidlertid har vist seg å være bortimot umulig.

Planet X og konspirasjonsteorier

I de senere årene har vi sett flere og flere teorier dukke opp omkring 2012, og på hver sin måte blitt inkorporert i de apokalyptiske scenarioene. Et eksempel er hvordan det ikke ukjente mediet  Nancy Lieder i 2003 spådde at en ukjent planet, bare omtalt som Planet X, skulle komme inn i solsystemet vårt og forårsake store ødeleggelser. Da dette ikke skjedde, ble undergangen ganske enkelt skjøvet frem til 2012.

Planet X-scenarioet har altså opprinnelig ingen ting hverken med mayaene, 2012, desember eller noe av det andre vi forbinder med de kommende dagene å gjøre. Dette har imidlertid ikke hindret det fra å på samme måte som en rekke andre apokalyptiske scenarioer å bli trukket inn i det vi kan kalle 2012-fenomenets gravitasjonsfelt.

Nettstedet december212012.com, drevet av John Kehne, representerer nettopp en slik ”apokalyptisk synkretisme” av hadde nær sagt alle tenkelige katastrofale hendelser. I artikkelen Is the world really going to end on December 21 2012?forklarer Kehne hvordan møkka vil treffe vifta: Vi vil oppleve massive kriger, super vulkanutbrudd, enorme jordskjelv, orkaner, tsunamier, flom og tørke – kort sagt, en total ødeleggelse av verden slik vi kjenner den. Etter ødeleggelsen mener Kehne derimot at vi vil se en ny verden oppstå: «This new beginning will be met with a new sense of peace and will more widely open our eyes to the true meaning of life».

Kehne mener også at verden styres av korrupte krefter som forsøker å skjule sannheten om 2012. Han har derfor startet en underskriftskampanje (http://december212012.com/truth/) der målet er å tvinge sannheten ut av myndighetene. Riktig nok har Nasa lagt ut en FAQ hvor de avviser dommedagsscenarioer, men denne avvises som irrelevant av Kehne siden den ikke reflekterer det han mener seg å vite.

Kosmisk stråling som utviklingshjelper

I motsetning til den totale ødeleggelsen som Kehne forventer seg, finner vi også dem som opererer med mer metafysiske forventninger, som biofysikeren Dieter Broers. I boken Solar Revolution: Why Mankind is on the Cusp of an Evolutionary Leap møter vi en apokalypse hvor solstormer og kosmisk radiasjon vil forandre menneskenes bevissthet ved å skape forstyrrelser i jordens magnetiske felt. Broers mener at dette vil føre til at «høyt utviklede individer» vil oppleve positive effekter av den kosmiske strålingen som strømmer innover jordkloden, som vil resultere i åndelig utvikling. Mindre utviklede individer vil imidlertid ikke takle dette, og bli syke. I følge Broers vil vi motta visjoner, høre stemmer, og lignende. Imidlertid mener Broers at dette må få lov til å gå sin gang siden det er en del av en åndelig evolusjonsprosess som absolutt ikke bør stoppes med antipsykotisk medisin.

En ny verden vil deretter oppstå, skal man tro Broers. Han forklarer videre at den nye verdenen vil kreve en ny form for tenkning, der intuitiv og åndelig forståelse skal overta for egoistisk tankegang. Ved å bli utsatt for kosmisk stråling vil menneskeheten bli nødt til å transcendere det egoistiske, som for Broers er det rasjonelle og reduktive, for å kunne ta del i den «fornyede menneskeheten». De som ikke klarer dette vil tape, og bli overkjørt av angst og depresjon.

Mot en ny dimensjon

Den profetiske skikkelsen David Wilcock presenterer en apokalypse som kan ligne på Broers forventninger, og som er basert på kanaliserte beskjeder fra utenomjordiske vesener. Wilcock mener som Broers at 2012 er tiden da kosmiske energier vil forandre menneskets ontologiske tilstand. Ifølge Wilcocks apokalyptiske forventninger, som kan studeres  på nettstedet divinecosmos.com, vil vi bokstavelig talt stige i dimensjoner, av Wilcock omtalt som «tettheter»: Vi befinner oss nå i den tredje tettheten, mens vi skal stige opp i den fjerde. Alt sammen er en del av en lengre oppstigningsprosess, som ender i den åttende tettheten der vi forenes med Gud, eller «Enheten».

Wilcock omtaler oppstigningsprosessen som en innhøsting, gjennomført av utenomjordiske vesener fra høyere tettheter, som går under fellesbetegnelsen «Ra». Ifølge Wilcock er denne innhøstingen ikke overraskede tidfestet til 21. desember 2012, da en bevisst og intelligent kosmisk energi vil transformere selve jordkloden og livet på den. De som ikke har utviklet seg nok til å ta del i den nylig transformerte jordkloden i den fjerde tettheten, vil bli overført til en annen planet for å gjennomgå flere inkarnasjoner i den tredje tettheten.

Polskifte og mektige raser – og mer konspiranoia

Bruce Fenton og mediumet Daniella Cardenas, som kanaliserer budskap fra en gruppe utenomjordiske vesener kalt Pleiadene, skriver i boken 2012 Rising: The Last Tzolkin hvordan 2012 representerer en apokalypse der store ødeleggelser vil bli kombinert med en åndelig oppvåkning: Nord- og sørpolen vil skifte plass, noe som vil føre til store ødeleggelser, men etter at dette er over, vil de overlevende bli en «mektig rase» og en del av «en galaktisk familie av oppstegne vesener».

I likhet med Broers og Wilcock opererer også Fenton og Cardenas med en segregasjon ved apokalypsen. Pleiadene forklarer hvordan menneskeheten vil bli inndelt i grupper: «Everyone will be energetically categorised, in their right place at right time, so patience is required, and it will be done so that the right people are together, no more antagonist groups…only the right people in tune with each other[…] People will be genetically sorted into groups that can progress faster due to being more spiritually evolved somehow.»

Fenton og Cardenas apokalyptiske forventninger går altså som hos Wilcock også på utslettelsen av materialistisk tankegang, hvorpå åndelighet vil fylle verdenen. De er også opptatt av miljø, forurensning, og av et urfolksperspektiv. En av profetiene deres omhandler til og med et «neo-urfolk» kalt «regnbuekrigerne», som skal komme etter at verden er blitt ødelagt av forurensning og rovdrift. De skal avsløre sannheten om utenomjordiske vesener og rydde opp i kaoset vi har skapt. De skal kjempe mot den onde kabalen som styrer verden bak kulissene, som blant annet har laget giftige vaksiner og har planer om å sette mikrobrikker i armene til folk. De onde, materialistiske og egoistiske skal til slutt utslettes, hvorpå en ny, mektig rase vil overta verden. Man kan lese mer om Fenton og Cardenas sine apokalyptiske fremlegg på nettstedet 2012rising.com.

”Bevissthetsapokalypser”, jordbruk og psykedelika

I dokumentarfilmen 2012: Time for Change møter vi journalisten Daniel Pinchbeck, som presenterer 2012-apokalypsen som en «bevissthetsapokalypse». I følge Pinchbeck står vi ovenfor en økologisk krise, i form av rovdrift og forurensning, og at det dreier seg om en «bevissthetskrise», der ordet ”bevissthet” mest av alt handler om perspektiv. Pinchbeck formaner oss til å endre perspektiv, være mer åndelige, og bli klare over at det finnes viktigere ting enn materiell goder i form av profitt, komfort, og enkle løsninger. Dokumentaren promoterer blant annet permakultur, alternativ valuta, meditasjon, yoga, og bruk av psykedeliske stoffer.

Opp til oss

Pinchbeck representerer en apokalypse der det er opp til oss. Det er ikke utenomjordiske vesener som legger styringen for oss. I artikkelen Planetary Initiation på nettstedet realitysandwich.com skriver Pinchbeck at han mener menneskeheten ubevisst har skapt en krise for å tvinge frem sin egen transformasjon. Han forklarer videre hvordan de som har oppnådd stor nok forståelse vil gjennomgå en «bevisst initieringsprosess», og at dersom nok av oss gjør dette vil vi bli spart for det meste av de ødeleggelsene som «vi selv har lagt opp til». Ja, hvis et stort nok antall gjennomgår denne initieringen mener Pinchbeck at vi er våkne nok til å styre verden i en annen retning, der egoistiske ambisjoner blir byttet ut med ambisjoner om et velfungerende «planetarisk kollektiv».

Forskjellige men like

Kehne, Wilcock. Broers, Fenton og Cardenas, og Pinchbeck representerer hver sin apokalypse. De refererer til hver sine utenomjordiske vesener, til forskjellige kanaliserte beskjeder, og apokalypsene deres har forskjellige hendelsesforløp med forskjellige konsekvenser. Samtidig har de til felles at de alle mener at et apokalyptisk scenario vil utspilles i 2012. Og alle opererer de med samme kalendersystem og med mayaene som sentrale, samtidig som de tolker dette på forskjellig vis. Også elementer som som kosmiske energier, utenomjordiske vesener, økologiske temaer og det åndelige kontra det materielle går igjen, men brukes på forskjellig vis.

I lys av dette er det interessant å se hvordan de forskjellige aktørene innen 2012-miljøet likevel anerkjenner hverandre, og låner elementer fra hverandre i sine apokalyptiske forventninger, til tross for at de presenterer forskjellige apokalypser. Det eksisterer en åpenhet omkring hva som vil skje, samtidig som de individuelle aktørene kan ha ganske så konkrete forventninger. For eksempel har Kehne lagt ut en god del artikler som ikke støtter opp under hans egne apokalyptiske forventninger, mens Fenton oppgir David Wilcock som kilde i artikkelen 2012 and the Nature of the Shift. 

Det finnes med andre ord virkelig et mildt sagt tåkete nettverk av apokalyptiske forventninger, hvor forskjellige apokalypser stadig formes og låner av hverandre.

Om Tempel Riddere og andre tempelriddere

Dette «fort og gæli»-sensurerte skjermbildet kommer fra facebookgruppen Brodins Snakkeboble. Gruppen omtaler seg selv som ”et lite Speaker’s Corner” og er tilnærmet usensurert, noe som gjør at en flere tusen mennesker har vært innom siden starten for omtrent halvannet år siden, ofte med vidt forskjellige ståsteder. Kristne apokalyptikerere stanger mot nyåndelige og nyateister, marxister går i clinch med libertarianere og anarkister, mens antijihadister sparrer med muslimske fundamentalister.

Som vi ser finnes også flere medlemmer med en konspiratorisk legning, hvorav noen altså benytter anledningen til å spekulere over hvorvidt terroristen Anders Behring Breiviks medsammensvorne kan befinne seg midt blant oss. For det kan vel ikke være tilfeldig at tempelridderordenen har lokaler i de fleste norske byer – eller?

Tempel Ridder Ordenen, som er det korrekte norske navnet på denne organisasjonen, er en av hundrevis, kanskje tusenvis av grupper som på forskjellig vis har søkt å knytte seg opp til de middelalderske tempelridderne, ”Kristi og Salomos Tempels Fattige Soldatbrødre” uten å ha særlig mye mer enn navnet til felles.

Den historiske tempelridderordenen ble grunnlagt første juledag 1119, tyve år etter at at kristne korsfarere hadde erobret Jerusalem som hadde vært kontrollert av muslimske herskere siden 700-tallet. Ridderne avla de vanlige munkeløftene og dedikerte seg til et liv i fattigdom, seksuell avholdenhet og bønn samtidig som de viet seg til en permanent krigstjeneste for å beskytte de kristne i Palestina. Som hovedkvarter fikk de en del av al-Aqsa-moskeen på tempelhøyden, der man mente Salomos tempel hadde ligget, noe som ble opphavet til navnet.

I tillegg til militærtjenesten som etter hvert gjorde dem til en viktig maktfaktor i korsfarerkongedømmet Jerusalem ble ordenen etter hvert sentrum for en bankvirksomhet som gjorde dem til en av Europas rikeste enkeltinstitusjoner. Dette vakte interessen til den franske kongen Filip den Smukke, som i tillegg til å være pengelens hadde et horn i siden til ordenen som i sin tid hadde nektet ham medlemsskap. For å gjøre en lang historie kort, endte det med at samtlige riddere ble arrestert 13 oktober 1307 sammen med stormesteren Jacques de Molay, og under tortur tvunget til å innrømme kjetteri, avgudsdyrkelse og seksuelle perversjoner. Pave Clemens V ble presset til å oppløse ordenen. Syv år senere ble de som hadde overlevd torturen, deriblant Jacques de Molay, brakt foran en geistlig domstol, dømt til døden og brent.

Dette har ikke hindret en lang rekke grupper og organisasjoner i hvert fall siden 1700-tallet i å påberope seg arven etter tempelridderne, ofte sammen med det man har hevdet har vært mysteriene deres. Noen av disse har vært okkulte, andre religiøse, andre rent selskapelige og andre igjen politiske. Av disse har noen vært liberale eller til og med revolusjonære mens atter andre har vært konservative eller direkte fascistiske.

Av de gruppene som har påberopt seg tempelridderordenen er nok de mest kjente dem som på en eller annen måte tilhører frimureriet eller er inspirert av disse. På 17- og 1800-tallet oppstod en lang rekke riter innenfor det som kalles vinkel- eller høyfrimureri, dvs. gradssystemer i ytterkanten av det regulære frimureriet, samtidig som det spesielt i USA ble vanlig med ulike former for brorskap dedikert til ulike yrker eller rett og slett sosial omgang, ofte med avanserte passord og håndgrep inspirert av frimureriet. Det er i dette miljøet vi må søke opphavet til Tempel Ridder Ordenen, i det minste når det gjelder navnet.

Washingtonbevegelsen, som var opphavet til ordenen, ble startet i 1840 som en avholdslosje der medlemmene ikke bare sverget å selv bli avholdsmenn, men også å kjempe for et edruelig samfunn. Etter hvert ble den utvidet med ritualer, passord, regalier og et ordenssystem med grader. Dette kan virke underlig i dag, men må som sagt forstås på bakgrunn av en tid da slike brodersamfunn var langt vanligere enn i dag og der selv fagforeninger kunne praktisere høytidelige gradsinvielser. Som symbol tok de et likesidet triangel med en sekskantet stjerne inni til minne om de seks grunnleggerne, som ofte kan sees vaiende utenfor ordenens lokaler. Etter hvert spredte ordenen seg til andre land, blant annet Skandinavia der den hovedsakelig holder til i dag etter å ha dødd ut de fleste andre steder.

Her i Norge er den representert i Oslo, Bergen og Trondheim – der den i mange år holdt til i et flott lokale i sentrum – samt minst 20 andre byer og tettsteder.

I tillegg til avholdsarbeidet vier ordenen seg til ulike former for selvutvikling og selvforbedring, ofte ved hjelp av symboler. Som det sømmer seg for en avholdslosje, ser mye av symbolikken ut til å være tilknyttet vann.

Alt dette har imidlertid ikke hindret ordenen i å bli mistenkeliggjort, spesielt i kjølvannet av terrorhandlingene for ett år siden. Stadig kan man komme over blogposter eller facebookgrupper som tror seg å ha identifisert Breiviks nettverk, som tilsynelatende har klart å skjule seg midt i offentligheten. Men det er altså ingen grunn til å frykte Tempel Ridder Ordenen. Det verste de kan finne på er å be deg slutte å drikke.

Alle gode ting er tre

Å blogge er vanskeligere enn mange tror. Dette er tredje gang jeg forsøker meg i bloggsfæren – fjerde om vi regner med et opphold på Livejournal som til slutt ble kuppet av konspirasjonsteoretikere, en historie jeg håper å få delt etter hvert.

Min første blogg – på gode gamle Blogspot – var en forsøksvis bisarrhumoristisk sak viet til underlige nettsteder, iblandet en seriøs kommentar nå og da. Den manglet noe egentlig fokus, og etter som tiden gikk ble det stadig mer klart for meg at den hadde malt seg selv inn i et hjørne. Det var på tide å pensjonere den.

Det neste forsøket var derimot dypt seriøst, og dedikert til nyheter og kommentarer omkring Russland og Balkan, en av mine mange særinteresser. Det viste seg snart at å drive en slik blogg krevde mer arbeid og oppfølging enn jeg var klar for å gi den. Derfor ble den også sendt til De Evige Bloggsfærer.

Men, det har blitt mer og mer fristende å prøve igjen, og jeg har gitt etter for fristelsen. Forhåpentligvis mer vellykket denne gangen. Håpet er å holde en god balanse mellom det seriøse og det bisarre. Den som har orket å lese så langt og som til og med er villig til å gjøre seg selv så vondt at de scroller nedover vil straks få møte en av konspirasjonsverdenens underligste utvekster, som vi må tro gleder seg over kveldens filmpremiere.

Velkommen, og god fornøyelse!

-John