Fleip eller fakta?

For litt over en uke siden la en venn ut en lenke på facebookprofilen sin – en artikkel fra et amerikansk nettsted der en tidligere ansatt i Verdensbanken forklarte hvordan banken i dag var dominert av et lite antall tett sammenknyttede og dypt korrupte finansinstitusjoner. I følge ”fløyteblåseren” Karen Hudes hadde disse ikke bare skaffet seg mer eller mindre kontroll over det meste av verdens ressurser. De hadde også kontroll over media, og brukte dette til å hindre at deres egne lyssky virksomhet ble avslørt.

Om min venn – som arbeider i en halvstor norsk mediebedrift – hadde googlet litt før hun la ut lenken, er det mulig at hun ville ha funnet et par problematiske ting med både artikkelen, intervjuobjektet og nettstedet.

For det første er det vanskelig– for ikke å si umulig – å finne troverdig informasjon om Hudes, eller om hun i det hele tatt har arbeidet i Verdensbanken. De eneste referansene er Hudes’ eget nettsted og selvpresentasjon i kommentardelen til magasinet Forbes, diverse artikler på et konspirasjonsnettsted som ellers er opptatt av å bekjempe WHOs ”vaksineagenda” og en lang rekke videoer fra nettstedet Youtube. Nettstedet New American, som er ansvarlige for intervjuet, viser seg å tilhøre den høyreradikale organisasjonen John Birch Society som siden 1950-tallet har bekjempet alle former for føderal makt og ”kommunistisk” infiltrasjon inkludert den svarte borgerrettsbevegelsen, og som de senere årene har vært mest opptatt av å beskylde myndighetene for å være ”forrædere” som ønsker å overgi USA til en FN-styrt ”verdensregjering”. Det er neppe tilfeldig at kreftene som blir sagt å kontrollere Verdensbanken tilsynelatende er de samme som styrer USAs ”private” nasjonalbank Federal Reserve.

Når min venn – som langt fra sympatiserer med John Birch Society – delte denne lenken, henger det antagelig sammen med at den tilsynelatende passet inn i et verdensbilde der Verdensbanken, som representerer kapitalisme og globalisering, er en institusjon man kan tro nesten hva som helst om, og der nær hvem som helst kan oppfattes som allierte til tross for at de i virkeligheten har et ståsted som ligger langt fra ens eget.

På samme måte så vi i mai hvordan en demonstrasjon mot bioteknologikonsernet Monsanto fikk moderate aktører som Øyvind Solum og Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne og Mari Gjengedal fra Utviklingsfondet til å finne seg i samme selskap som en kjent konspirasjonsteoretiker og antivaksineaktivist fra miljøet rundt nettstedet Nyhetsspeilet, som også fikk lov til å holde appell under demonstrasjonen. I forbindelse med demonstrasjonen ble det også gjengitt direkte feilaktige påstander: Ifølge et lokallag av Miljøpartiet De Grønne hadde Russlands president Vladimir Putin vurdert Monsanto som et såpass stort problem at han hadde tatt det opp under et møte med Barack Obama. Dette er en påstand som ser ut til å stamme fra det amerikanske konspirasjonsnettstedet whatdoesitmean.com, som også tidligere har gjort seg bemerket ved å komme med svært tvilsomme ”avsløringer”. Ifølge whatdoesitmean.com skulle Putin til og med ha ansett dette som viktigere enn krisen i Syria, og antydet at selskapets virksomhet kunne utløse en verdenskrig

Den amerikanske journalisten Chip Berlet har beskrevet hvordan konspiratoriske fortellinger om ”sionister” og ”den jødiske lobbyen” med opphav i nynazistiske miljøer gradvis fikk innpass i venstreradikale miljøer i forbindelse med den første og andre Irak-krigen og blant annet fått innpass i William Blums bok ”Killing Hope”, som fortsatt er noe av en bibel for mange motstandere av USAs utenrikspolitikk. Antisemitten Jim Marrs endte på samme måte opp med å bli brukt som konsulent til Oliver Stones film JFK.

Nyere forskning tyder på at det å kjøpe påstander som passer med de overordnede fortellingene om verden vi allerede har er noe som ligger dypere i menneskenaturen enn vi liker å tro. Spesielt ser dette ut til å gjelde personer som allerede har et konspiratorisk verdensbilde, som ser ut til å foretrekke slike forklaringer på aktuelle begivenheter fremfor mainstreamversjonen uansett hvor usannsynlige de er, og uansett om de er gjensidig selvmotsigende. Likevel viser disse eksemplene at noen og en hver kan gå i denne fellen.

Konspirasjonsteorier kan være svært skadelige, også fordi de ødelegger for virkelig samfunnskritikk.  Konspirasjonsteoretikere og motstandere av genmodifisering på generelt grunnlag har allerede klart å rote til debatten om Monanto såpass ettertrykkelig at det krever en god del arbeid å finne ut hva som egentlig er sant og hva som er tøv omkring dette selskapet. Det er nok også grunn til å tro at påstandene om at daværende president George W. Bush stod bak terrorhandlingene 11. september har gjort det en god del vanskeligere å diskutere problematiske sider ved håndteringen av angrepet enn det ellers ville ha vært.

Det er ikke alltid slik at min fiendes fiende er min venn. Noen ganger kan det være lurt å ta to skritt tilbake og utøve litt kildekritikk.

 

Advertisements

16 thoughts on “Fleip eller fakta?

  1. Det står i bloggposten av Jim Marrs er antisemitt. (betyr at han hater jøder)
    Finnes det noen begrunnelse for denne påstanden?

      • Seriøst?! Jeg finner ingen grunnlag i lenken din til å mistenke at Jim Marrs bærer på et hat mot jøder.
        Det må da være mulig for ham å snakke om de jødiske bankiers makt, og alternative betydninger av sions vise, og reise kritikk av verdens pengesystemer (Rotchild bank) uten å bli anklagd for å hate jøder.

        Du finner jøder i mange av disse store maktsentrane, og Jim Marrs begrenser seg ikke til å kritisere de med jøder.

        Jeg finner det vanskelig å se for meg en måte man kan være kritisk av det bestående amerikanske maktapparat, uten å være kritisk til the fed, og man kan vanskelig være kritisk til the fed, uten å være kritisk til rotchild.
        Disse tingene henger ihop, og man begynner ikke å hate jøder om en går den veien som Jim Marrs går.

        nix, ingen god begrunnelse for å hevde at Jim Marrs hater jøder.

  2. Sukk. Det er vel ikke annet å si enn at «Ole Cs» svar mest av alt sier noe om hvor han selv står her.

    Når det gjelder Federal Reserve så stemmer det forsåvidt at Rothschildfamilien har interesser i en av de bankene som inngår i Federal Reserve-systemet (som altså ikke er en privateid sentralbank i motsetning til hva mange tror.) Av en eller annen grunn er det likevel denne familien konspirasjonsteoretikere velger å hamre løs på når de vil kritisere banken. Noe som ikke er så rart siden den har vært brukt som symbol for «jødemakt» siden 1800-tallet.

    • Jeg mener nå at Rockefeller familiens eierinteresser er mer fremme i de omtalte miljøer som Rotchilds. Og siden disse ikke er jødiske, blir kritikerne heller ikke kalt jødehatere, men «konspirasjonsteoretikere».

      Men i noen sammenhenger, når man skal rettferdiggjøre at noen bærer et hat til jøder, så er det kritikken av rotchild bank som blir dratt frem.

      Jeg vil utfordre deg på at jeg klarer å finne minst like mange referanser til Rockefeller dynasitiet som du klarer til Rotchild dynastiet i Marrs sine bøker.
      Hvis du tar imot utfordringen og jeg vinner, vil jeg at du skal medgi at dette nok er kritikk av maktsentra, og ikke fordi Marrs bærer et hat til jøder.
      Hvis du klarer å finne fler referanser til Rotchilds så skal jeg medgi at det kan hende det har sammenheng med at det er en jødisk bank.

      tar du utfordringen?

  3. Jim Marrs hater ikke jøder fordi han er kritisk til det amerikanske bankvesnet. Det er en kritikk som har historiske røtter som går tilbake til den amerikanske frigjøringskrigen. Har fint lite med jødehat å gjøre. At en klarer å tolke slikt til å bli jødehat, fremstår for meg som parallellt til de som ser sammensvergelser bak enhver politisk ytring som Stoltenberg fremsetter.

  4. Hvis du leser lenken du selv la frem over, så minns jeg at både Mullins og Marrs trakk frem Morgans som den mest betydningsfulle bankfamilien i the fed.
    Ifølge din egen argumentasjon burde det være et godt bevis på at Marrs ikke er antisemitt.

  5. Det hadde forøvrig vært fint om du kunne refere Jim Marrs selv når du skal dokumentere at han er antisemitt.
    Synes lenken du trakk frem bar litt for mye preg av at den var utrykk for forfatterens personlige meninger, klipt og limt litt fra her og der, og fremstiller det som om det er «bevis» for at Jim Marrs «egentlig» hater jøder, og at dette er motivasjonen hans.

    Skal du dokumentere at Jim Marrs hater jøder, så bør du kunne gjøre det ved å referere til ham selv mener jeg.

    • Det er jo litt…interessant at «Ole C» her altså ser ut til å se Rotschild og verdens pengesystemer som nærmest to sider av samme sak. Det hadde også vært interessant å få vite mer om hvordan kritikk av bankvesenet går tilbake til den amerikanske uavhengighetskrigen.

      • Hvis du har studert «konspirasjonsteorier», som du sier, så mener jeg koblingen til uavhengighetskrigen bør være åpenbar.
        Krigen kostet mange penger, også for amerikanere som berodde på private lån fra utlandet. Frankrike bidro i stor grad til disse lånene, noe som resulterte i krig mellom Frankrike og England.
        Så var det endel kniving mellom tegneseriefigurene Washington, Jefferson og Hamilton om disse om de skulle ha sentralbank eller ikke.

        Uavhengighet dreier seg i stor grad om å trykke egne penger.
        Kritikken fra alle disse jødehaterne, Mullins og Marrs går på at USA ikke er et suverent land, da staten låner disse dollarne fra the fed, som eies bla i stor grad av Rotchildfamilien. (antall prosent husker jeg ikke) og de ønsker å løsrive seg derfra. Marrs har satt dette i sammenheng med mordet på Lincoln og Kennedy, da de ønsket en mer suveren form for pengetrykking, som ikke gikk på å betale renter.
        Dette setter de begge videre isammenheng med finanskrisen som er idag.
        Kritikken deres har mao ikke opphav i at de bærer et enormt hat mot alle jøder, og Rotchildbank fordi den er jødisk, men fordi de står i en patriotisk ideetradisjon som bla går ut på økonomisk frigjøring.

        Dette mener jeg burde ha vært åpenbart om du hadde lest det de skriver og sier, fremfor å lese fargede fora som tar alt til utrykk for jødehat.
        Dette mener jeg sier noe om hvor du kommer fra, ikke hvor jeg kommer fra. -Min mening om temaene Marrs tar opp har jeg holdt utenfor sålangt, utover at jeg hevder de ikke er et utrykk for jødehat.

      • «Det er jo litt…interessant at “Ole C” her altså ser ut til å se Rotschild og verdens pengesystemer som nærmest to sider av samme sak»

        Nei, jeg ser ikke Rotchild og verdens pengesystemer som nærmest to sider av samme sak.
        Her tolker du dine egne subjektive meninger inn, kanskje ihåp om at du skal få meg til å ligne på en «konspirasjonsteoretiker» og således kunne avfeie alt jeg sier på en slik bakgrunn.

        Jeg anbefaler deg å lese Arne Næss prinsipper for god argumentasjon, og holde deg for god til å forsøke å stemple meg med disse kategoriene dine.
        Jeg har svart på den ufine stemplingen din engang i klassekampen, jeg ber om at du leser den engang til, og forsøker å ordene for seg, uten å tenke for mye på personen bak dem.

  6. «bevis» som fremlegges for at Marrs hater jøder av typen her, må vel også du kunne megi at er noe søkt.

    The kneejerk anti-Communism which always characterizes this genre is there as well. Marrs writes that Marx’s program points in The Communist Manifesto «bear a striking resemblance to the Protocols of the Learned Elders of Zion, suggesting some common origin.» Much, of course, is made of Marx’s Jewish ethnicity. Concludes Marrs: «The goals of the Russian communists and Karl Marx were largely the same goals of the Illuminati and continental Freemasonry.»

    lenken din ser jødehatere, der andre ser ikke-eksisterende konspirasjoner. -Samme psykologi.

  7. Rockefeller familien blir minst like mye trukket frem som Rotchilds. Rockefeller er ikke jøder, og kritikken kan dermed ikke avfeies med jødehat, da sier man heller at det er et utrykk for «konspirasjonstenkning»

    Det er uansett merkelapper, som er innholdsløse, og tar fokuset bort fra det debatten burde handle om, nemlig om kritikken er beretigget eller ikke.

    Slike merkelapper er skadelige, fordi det tar fokuset vekk fra virkelig samfunnskritikk, noe du skriver at du også er opptatt av.

  8. Jeg ville nå engang også si at begrunnelsen til denne Hudes, er litt mer interesant enn om en finner ut av at nettsiden som gir henne talerør, eller nettsidens finansielle støttespillere er interesant.
    Hun nevner en sveitsisk studie som begrunnelse for påstandene du John trekker frem som feilaktige. En mer redelig tilnærming til denne problemstillingen ville vært å berørt studien som hun bygger påstandene sine på, fremfor hvaslags farge som er på innpakningspapiret.
    Studien som er kilden til informasjonen, som fortelles om gjennom Hudes er det som er opphavet til informasjonen, og hun sier at hennes rolle kun er supplerende til denne.

    Innhold er i sammenhengen mer interesant enn formen. Det er innholdet (den sveitsiske studien) som Hudes skriver er opphavet til sin mening, som er grunnen til at thenewamerican publiserer det, som er grunnen til at vennen til viderelenker det.

    Hverken Hudes, thenewamerican eller din venn er særlig interesante isåmåte, da de følger en tråd som går tilbake til denne studien, som er den stk data det er snakk om.

    Meningene til John Birch Society, thenewAmerican eller Hudson for densaksskyld er avsporingene som tar fokuset vekk fra den interesantesamfunnskritiske oppi dette her, som jo er den sveistiske studien.
    Du skriver jo selv at du synes det er synd at fokuset blir tatt vekk fra det kanskje viktig samfunnskritiske, hvorfor velger du da å snakke om publiseringsagentes meninger og samarbeidspartnere som om det var noe relevant?

    -At du ikke nevner den med et eneste ord i bloggposten din, selve grunnlaget for det innpakningspapiret du kritiserer, sier kanskje litt om din farge. Ifølge studien du lenker til i bloggposten, kan det hende at din egen psykologi er offer for akkurat den psykologi du forsøker å tilskrive din venn.

    Hva er egentlig forskjellen på den «konspirasjonsteoretiske» tenkning du ønsker å komme til livs, og din egen som ser konspirasjoner av konspirasjonsteoretikere, «farlig tankegods» og jødehatere under enhver meningsytring som ikke er omfattet av mainstreammedia?

    Jeg tror vi er vitne til nok et eksempel på …den som fisen først blir var…

  9. Jeg hadde ikke vansker med å finne ut at hun var brukt av bla det britiske parlamentet.
    Uten videre kjennskap til det, ville jeg tro at disse har vært borti kildekritikk før og tok seg ikke nær av at saken hennes har vært publisert i et nettsted, som bla har organisasjoner bestående av folk med «konspirasjosnteoretiske» ideer.
    http://www.publications.parliament.uk/pa/cm201213/cmselect/cmpubadm/writev/publicpolicy/m03.htm

    Man finner det man leter etter.
    Jeg vil understreke at jeg selv ikke har utalt min egen mening om innholdet i det hun skriver om, jeg påpeker blott at denne skepsisen du utviser er en dårlig forkledd dogmatisme. -Du leter og finner bekreftelse på akkurat det verdensbilde du apriorisk hadde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s