Halldals underfundigheter

Noen ganger får man de underligste henvendelser. Som her, fra islammotstanderen Bjørn Funder Halldal.

Halldal har etter eget utsagn fortid i Norwegian Defence League, og ble først kjent for løsmunnede uttalelser på bussen som ble tolket som bombetrusler mot Stortinget. Siden dette har Halldal fått noe av en stjerne i islamhatermiljøene, og ble sist observert som taler foran Stortinget i selskap med blant andre SIAN-leder Arne Tumyr, Margrethe Adelheid Gilje fra Demokratene og eks-NDLerne Ronny Alte og Kaspar Birkeland.

For omtrent en uke siden fikk han en del oppmerksomhet da han minnet dagens muslimer om hvordan det gikk med jødene i Tyskland da de «erklærte hellig krig» mot Tyskland i 1933, og knyttet seg dermed opp til kjente antisemittiske forestillinger som er nærmere behandlet her.

De siste dagene har Halldal gjentatte ganger kontaktet meg med anklager om at nettidskriftet Vepsen – der jeg for tiden er redaktør – skal ha lenket til bilder av datteren hans i forbindelse med denne saken. Dette er naturligvis ikke tilfelle. Frem til august – da han opptrådte sammen med Tumyr og Gilje – har Vepsen i motsetning til mange andre medier konsekvent anonymisert ham.  Dermed ville det selvsagt være temmelig absurd å lenke til bilder av datteren hans, og naturligvis helt uakseptabelt.

Like uakseptabelt er det imidlertid når Halldal for noen dager siden først truet med ”represalier” – som riktig nok etterpå ble presisert til rettslige tiltak – for deretter i dag å forsøke seg på noe som minner om et forsøk på utpressing.

 ”Du har å svare innen i morgen tidlig. Du kan true og kødde med andre, men                       meg gjør du ikke det med! Jeg publiserer en sak som kommer til å blottlegge                     hele ditt dobbeltliv om ikke du danser etter min pipe fra og med nå ut i                                 evigheten! Skjønner du?

                 Og min pipe sier: Svar på spørsmålene jeg har sendt deg!

                 Og forklar meg HVORFOR (ikke OM), men HVORFOR du la ut direktelink til                      bilde av datteren min på Vepsen.no i forbinnelse med at jeg dro til sverige.

                 HVORFOR???

                Du kommer til å angre på det om du ikke blidgjør meg litt jævlig fort!! Dette er                     ingen trusel. I hvert fall ikke noe som strider i mot noe lovverk. Du vet jeg vet alt                 om deg og alle du rotter deg sammen med, og dine seksuelle fantasier om 16                     åringer. Hva har du å si til disse ekle, kvalme greiene der? Du må skjønne at                     det ikke kommer til å være mange foreldre som vil ha barna sine i nærheten av                   deg etter det… Før jeg lar hele norges befolkning lese om det… Kanskje jeg                         finner en passende alternativ-avis som kan trykke en sak om forfatteren om                       konspirasjonsteorier sine absurde konspirasjonsteorier».”

Jeg vet ikke hva Halldal mener med mitt dobbeltliv, men selv om jeg er glad i musikk og dans tror jeg at jeg foreløpig holder meg unna pipen hans. Jeg har lite til overs for trusler, enten det nå dreier seg om ”represalier”, rettslige tiltak eller forsøk på å presse meg.

Når det er sagt er det selvsagt uakseptabelt å legge ut bilder av folks barn. Halldal er derfor velkommen til å sende over dokumentasjon på dette dersom han fortsatt mener det forholder seg slik.

For dem som er interessert, finnes det et lengre intervju med Halldal i boken KonspiraNorge der han bare omtales som ”Bjørn”.

Reklamer

Hatet mot Arbeiderpartiet

Norge – en diktaturstat

I fjor vinter, mens 22. juli-rettssaken pågikk, var jeg til stede under en debatt på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var Breiviks rett til å ytre seg fra cella. Blant tilhørerne var et par kvinner med en bunke flyveblader som de delte ut til alle de kom i snakk med. I flygebladene, som var fra NORM – Norsk Organisasjon for Rettssikkerhet og Menneskerettigheter – kunne man lese at domstolen som skulle dømme Breivik var ugyldig, og at dommen dermed ville være det samme. Årsaken var at dommerne i likhet med mange andre manglet dommerforsikringer om å opptre upartisk.

NORM, som ledes av advokat Marius Reikerås, kan ved første øyekast virke som en «normal» menneskerettsorganisasjon som ønsker å opprette en uavhengig menneskerettsinstitusjon i Norge. Går man dem nærmere i sømmene finner man imidlertid et langt mer radikalt budskap, der Norge fremstilles som noe nær et diktatursamfunn.

Under rettssaken kunne representanter for NORM daglig observeres utenfor Tinghuset , der de delte ut flygeblader til journalister og forbipasserende. Etter eget utsagn håpet de å få kontakt med Breivik selv, i håp om at han ville tale deres sak i retten. De var lite opptatt av multikulturalisme eller islam; det fantes mange flotte muslimer, og det var ikke nødvendigvis noe problem om Norge ble ”islamisert”. Det viktige var at Breivik hadde forsøkt å stoppe Arbeiderpartiet, en ren mafia som systematisk hadde undergravd Grunnloven i flere tiår, og nå var ulovlig fengslet av en illegitim dommer.

En del dommere har nok  ”slumset” med dette de senere årene, men langt de fleste forsikringene har ganske enkelt  forsvunnet under flytting eller i eksplosjonen 22. juli 2011. Men for kvinnene, – og som inviterte meg på et møte i mai, handlet det om noe annet: Arbeiderpartiet hadde over lang tid sørget for å fylle domstolene med dommere uten forsikring, som kunne avsi politisk motiverte dommer.

NORM representerer holdninger som stadig oftere dukker opp på nettsteder, i kommentarfelter og diskusjonsgrupper på facebook: Arbeiderpartiet er ikke bare maktarrogant, men undergraver grunnloven og er del av en hemmelig junta sammen med frimurere, politi og domstoler. Media holdes i sjakk av frykt for å miste pressestøtten, og psykiatrien brukes til å nøytralisere dissidenter.  Vågåsaken er bare toppen av et isfjell av hemmelige sexorgier der AP-topper forsyner seg med mindreårige, eller til og med et satanisk rituale. Enkelte – som minipartiet Norgespartiet som for tiden har nesten 5000 ”likere” på Facebook – hevder til og med at det kriminelle Arbeiderpartiregimet startet med et statskupp i 1938, da stortingsperiodene ble utvidet fra tre til fire år.

Oppløsning av kjernefamilien

Disse forestillingene overlapper delvis med et miljø av barnevernskritikere som har vokst frem de senere årene. Mens kritikk av barnevernet – ofte fra mennesker som selv har opplevd å bli fratatt barn eller bli tatt fra foreldene som barn – ikke er noe nytt, og slett ikke alltid er uberettiget, har kritikken tatt en ny tone på internett. Flere av dagens barnevernskritiske nettsteder inneholder ”svartelister” over navngitte barnevernsansatte, eller påstander om at de opptrer lovstridig, er motivert av økonomiske interesser eller til og med driver organisert barnesalg til pedofile eller til psykologisk forskning. Overlappingen med arbeiderpartihatet viser seg blant annet i påstander om at barnevernet driver  en systematisk plan for å oppløse familien som enhet, enten fordi denne anses som i strid med fremtidige planer for hvordan samfunnet bør innrettes eller fordi det skal gjøre det lettere å indoktrinere barna.

Ubehagelige tradisjoner

Ingen av disse påstandene er nye. Under krigen hevdet NS-regimet at Arbeiderpartiet hadde begått statskupp i 1938 når de skulle forsvare sin egen maktovertagelse – de hadde bare avsatt et ulovlig ”marxistregime”. Senere ble det brukt som argument av eks-NSere rundt bladet Folk og Land for at vedtakene som lå til grunn for landssvikoppgjøret hadde vært ugyldige. Påstandene om misbruk av psykiatrien gikk igjen i tidsskriftene Samfunnsliv og Alternativt Samfunn, som var samlingssted for en rekke stemmer i opposisjon til det etablerte, fra dypøkologer og anarkister til gamle NS-folk. På 2000-tallet dukket de opp i bøkene til Per-Aslak Ertresvåg. At Arbeiderpartiet er styrt fra Russland har blant annet blitt hevdet av den tidligere politikeren Norulv Øvrebotten. Det nye er at nettet har gitt dem et helt annet nedslagsfelt, i tillegg til at ulike miljøer har funnet hverandre.

Hatet som forener

Noe av det mest skremmende for den som følger ”nettets nattsider”, er hvordan hatet mot Arbeiderpartiet i dag forener svært ulike miljøer. For barnevernsmotstandere og grunnlovsfundamentalister er partiet totalitært og ”marxistisk”, eller styrt fra Russland. For antisemittiske konspirasjonsteoretikere er det jødestyrt, og bygd på prinsippene i Sions Vises Protokoller. For enkelte kristenfundamentalister er avviklingen av Statskirken ikke bare en del av det store frafallet, men et statskupp fra regjeringens side. Og for islamhatere står partiet som ”landsforrædere” som har åpnet for ”islamisering” – et syn som også finnes i Anders Behring Breiviks manifest.

Flere av disse miljøene har funnet sammen i facebookgrupper som Jens Stoltenberg må gå! Her står støtteerklæringer til politibetjenten som omtalte Jens Stoltenberg som ”krapyl” side om side med omtale av statsministeren som ”KGB-agent Steklov”, ”globalist” og undergraver av Grunnloven.

Svineinfluensa som valgkamp?

Heldigvis har lite av denne retorikken funnet veien ut i mainstreampolitikken, bortsett fra et par eksempler som da FrPs Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen omtalte Arbeiderpartiets innvandringspolitikk som et ”kultursvik” og en del av en plan for å gjøre Norge ”flerkulturelt”, og da partifelle Peter N. Myhre i juli antydet at medieoppmerksomheten rundt svineinfluensa – som gikk igjen i en lang rekke andre land enn Norge – kunne ha vært iscenesatt for å sikre valgseier for Arbeiderpartiet.

Hatet mot Arbeiderpartiet er først og fremst et undergrunnsfenomen. Men det forener et stort antall mørke kroker av samfunnet, og ser særlig ut til å ha appell hos mennesker som føler seg dårlig behandlet. Både representanter for Besteforeldreaksjonen og Nordsjødykkerne var for eksempel til stede ved NORM-møtet i mai sammen med blant andre Norgespartiets Lars Rønbeck og representanter for det antisemittiske konspirasjonsnettstedet Folkets Info.

Alt tyder på at dette hatet nå forener tusenvis av mennesker, og vi har alt sett det føre til voldshandlinger. Det er derfor all grunn til å ta det på alvor.