Ufrivillige støttespillere

Noen – enten det nå dreier seg om en spøkefugl eller en genuin støttespiller – har i løpet av i natt opprettet gruppen ”Vi som støtter ordfører i Vågå Rune Øygard!”, en gruppe for dem som er lei av ”hvordan denne hederlige og gode mannen demoniseres og henges ut i media” og som vil ”bringe fram sannheten i denne saken”.

Det skal selvsagt være tillatt å mene at Øygard er uskyldig uansett hvor mye mannen virker som en patologisk løgner og uansett hvor mange indisier som tyder på det motsatte, og vi har de senere årene sett flere eksempler på at initiativer utenfra har ført til renvasking av uskyldig dømte hele Norge i utgangspunktet anså for å være skyldige. Man får da håpe at de som ønsker å ”bringe fram sannheten” vil gjøre dette på en måte som ikke skaper enda større vanskeligheter for den involverte jenta og som ikke innebærer spredning av rykter og bygdesladder.

Mens noen av medlemmene er mer eller mindre profesjonelle kverulanter vi må tro ser dette som en arena der de kan gå mot strømmen, er et problem med gruppen at store deler av de i skrivende stund 380 medlemmene ser ut til å være meldt inn mot sin vilje. Blant dem finner vi flere ”kjendiser” fra media, litteratur og underholdning. Noen har alt oppdaget dette og tydelig vist hva de mener om gruppa og dem som har meldt dem inn. Andre er antagelig fortsatt lykkelig uvitende om at de står som støttespillere for en sak mange vil oppleve som svært smakløs, men som ikke nødvendigvis er så smakløs at det ikke kan tenkes at de står der frivillig.

Gruppen viser en av mange svakheter ved facebook: Det er per i dag fullt mulig å melde facebookvenner inn i grupper uten å spørre dem, og uten at de får vite om dette selv, og dermed på kort tid skape det som ligner et forholdsvis bredt initiativ. Det samme viste seg med gruppen ”Vi som krever Shoaib Sultans fratredelse i 17 mai komiteen Oslo (sic)”  for noen måneder siden, der flere moderate islam- og innvandringskritikere som Hans Rustad og offentlige personer som Walid al-Kubaisi stod som medlemmer helt  til de ble gjort oppmerksomme på dette. Begge er i skrivende stund også medlemmer av ”støttegruppen” for Vågå-ordføreren. Også konspirasjonsteoretikerne rundt det høyreekstreme minipartiet Norgespartiet har flere ganger benyttet seg av denne taktikken.

Dette er avgjort noe facebook bør ta tak i, selv om det i første rekke ser ut til å ramme offentlige personer med et stort og uoversiktelig facebooknettverk og en politisk og sosial kapital som gjør det attraktivt å legge dem til for å skape et inntrykk av bred oppslutning og seriøsitet. Men i prinsippet gjelder det oss alle.

I dette tilfellet ser bakmannen ut til å være et kjent nettroll med et utall falske profiler som gir ham et potensielt stort nettverk å bruke i morsomhetene sine. Noe som kan være en advarsel for noen og enhver av oss om å ikke godta forespørsler fra hvem som helst.

Har du sjekket gruppene du er medlem av i det siste? Hvem vet, kanskje har du også blitt medlem av en hatgruppe eller en av Øygards støttespillere?

Advertisements

Russia Today og Press TV – Konspi-TV

Israel bruker atomvåpen mot Syria, hevder iransk TV. Påstanden inngår i et mønster der vestlig konspirasjonskultur i økende grad tas i bruk som «motstemmer». 

Mens den moderne konspirasjonskulturen mest av alt er et nettfenomen, har den også fått en del drahjelp fra tradisjonelle medier. Ikke minst gjelder dette den russiske satelittkanalen Russia Today.

Russia Today ble opprettet i 2005, og hadde som uttalt mål å ruske opp i det vestlige ”nyhetshegemoniet” gjennom å tilby et alternativt utsiktspunkt slik blant annet Al-Jazeera hadde gjort det tidligere. Kanalen sender i dag på en rekke språk, blant dem arabisk og engelsk, og har et studio i Washington DC der den amerikanske utgaven delvis blir produsert.

Vestlige kanaler som CNN, BBC og Sky News blir ofte kritisert for å bevisst eller ubevisst se verden fra et ståsted i New York eller London, og for å dermed bli et talerør for vestlige politiske antagelser og løsninger. Mens det nok er mye i dette, er spørsmålet likevel om Russia Today eller den iranske parallellen Press TV er  den beste medisinen mot dette. Under mottoet ”Question more” har nemlig kanalen de siste årene vært en utrettelig talerstol for blant andre Alex Jones, Webster Tarpley fra den nyfascistiske LaRouche-bevegelsen, 11-september-”trutheren” David Ray Griffin og talsmenn for militsorganisasjonen Oath Keepers. Flere av disse har blitt omtalt som ”eksperter” og behandlet med tilsynelatende stor respekt av intervjuerne. Det har til og med vært innslag om chemtrails, de ikke spesielt mystiske stripene på himmelen vanlige dødelige anser for å være forårsaket av iskrystaller men som mange konspirasjonsteoretikere tolker som testing av kjemiske våpen eller som et forsøk på å bremse global oppvarming. Kombinert med støtte til Iran og det syriske Assad-regimet og en sterkt sjåvinistisk dekning av Russlands konflikter med nabolandene blir dette en coctail som ikke akkurat borger for troverdighet som «motstemme».

På samme måte har Press TV flere ganger i tillegg til Alex Jones gitt sendetid til antisemitter og holocaustbenektere, og hatt reportasjer der ”sionistene” gis skylden for samfunnsproblemer i vestlige land. En av de mest brukte kommentatorene er Gordon Duff, redaktør for nettstedet Veterans Today som både har tilknytning til den høyreorrienterte militsbevegelsen og som ser ut til å se Israel eller Mossad bak nær sagt enhver busk. Senest i går hevdet Duff at Israel hadde benyttet atomvåpen i det nylige angrepet på Syria, og at det fantes beviser for at tilsvarende våpen ble brukt i de ”falske” terrorangrepene mot World Trade Center og den føderale bygningen i Oklahoma City i april 1995.

Ikke overraskende har denne typen innslage blitt lenket til og innebygd på en lang rekke konspirasjonsnettsteder, og det er grunn til å tro at den har vært en viktig vitamininnsprøyting for det voksende amerikanske konspirasjonsmiljøet som kan vise til den som en ”motstemme” til mainstreammedia og akademia. Russia Today har også klart å få en ikke ubetydelig seermasse i USA og Storbritannia, der den er henholdsvis den mest og nest mest sette utenlandske fjernsynskanalen.

Spørsmålet som naturlig dukker opp er hvorfor Press TV og Russia Today, som eies av henholdsvis den russiske og den iranske staten, slipper til denne typen ”motstemmer”. Selv om det ikke er utenkelig, er det vanskelig – og når alt kommer til alt kanskje litt for ubehagelig – å tenke seg at Ahmadinejad eller Putin faktisk tror på disse påstandene selv.

En mer nærliggende forklaring er at det dreier seg om å vise sin egen befolkning at det finnes en ”opposisjon” mot den fiendtlige regjeringen i Washington. Kanskje er det også til og med et element av psykologisk krigføring med i bildet, der man bevisst søker å puste til en brysom subkultur i vesten slik noen har antydet. Om noen skulle vite mer om dette temaet er det bare å ta kontakt.