En frikvinne i farlige fotspor

Ingunn Røiseland, som tidligere har blitt omtalt her på bloggen da jeg møtte henne i NRKs Trygdekontoret for et par måneder siden, kunne for omtrent en time siden høres på  NRKs P4 i selskap med Humanistredaktør Didrik Søderlind. Som vanlig var dette en selsom opplevelse – denne gangen foranlediget av Røiselands siste utspill – å melde seg ut av det norske samfunnet for å bli ”frikvinne”.

Hvor realistisk dette er kan diskuteres – mye tyder på at Røiseland vil være å finne i folkeregisteret også i fremtiden. Hensikten med denne teksten er først å fremst å se litt nærmere på opphavet til den siste ideen engleskolegründeren fra Skien har valgt å omfavne.

Røiseland opplyste i intervjuet at det var flere grunner til at hun hadde valgt å gå til dette skrittet: For det første hadde statsmakten etter hvert blitt mer og mer brutal i forhold til enkeltmenneskene, for det andre ønsket hun å si fra om sin motstand mot den norske intervensjonen i Libya som hun ikke ønsket å være medansvarlig for, og for det tredje ville hun si fra om at Norge hadde gitt fra seg det meste som fantes av nasjonal suverenitet.

I et intervju med Telemarksavisa nylig forklarte Røiseland blant annet at ideen om å bli en slik ”frimann” eller ”frikvinne” ikke er ny, at den kommer fra USA og har røtter tilbake til 70-tallet. Røiseland nevnte ikke hvor røttene befinner seg, noe som ville ha satt saken hennes i et litt annet lys. For mens det kan være lett for en skandinavisk «sofalibertarianer» oppvokst i et tidvis kvelende sosialdemokrati å få en umiddelbar sympati for denne typen frihetserklæringer, så har de et helt annet rykte i USA der de som oftest assosiseres med en hjemmedyrket amerikansk høyreekstremisme og med begreper som Sovereign Citizens og Posse Comitatus.

Begge deler har røtter hos William Potter Gale (1917–1988). Gale var en forholdsvis mislykket tidligere yrkesmilitær, som utover 1950-tallet beveget seg i en temmelig ytterliggående retning på både det religiøse og det politiske området. På det religiøse området førte dette ham til Christian Identity – en temmelig spesiell form for kristendom som ser på nordvesteuropeere som etterkommere av Israels ti tapte stammer og dermed Guds utvalgte folk, samtidig som jødene betraktes som bedragere eller som bokstavelig talt etterkommere av Satan som blir sagt å ha forført Eva i skikkelse av en slange – til tross for at Gale selv ser ut til å ha vært av tilnærmet ren jødisk avstamning, noe han hele livet forsøkte å skjule. På det politiske området gjorde hans sterke antikommunisme at han først søkte seg til den paramilitære organisasjonen Minutemen, før han startet sin egen  organisasjon kalt Posse Comitatus.

Posse Comitatus er latin og betyr ”makt til ´the county´ (dvs. fylket eller lokalsamfunnet)”. I likhet med Sovereign Citizens –suverene borgere – tar det utgangspunkt i en fortolkning av den amerikanske grunnloven der borgerne oppfattes som fullstendig uavhengige og ikke underlagt andre myndigheter enn dem de selv har valgt ved direkte, lokale valg. Igjen kan dette høres forlokkende ut, så lenge man glemmer at denne fortolkningen påfallende ofte har blitt brukt til å legitimere motstand mot de føderale myndighetene når disse har forsøkt å tvinge gjennom lover ment å skulle beskytte den svarte befolkningen mot diskriminering. Dette var også tilfellet for William Potter Gale: Han var antisemitt og rasist, og sterk motstander av borgerrettighetsbevegelsen og av de «jødestyrte» føderale myndighetene som på kommunistisk vis forsøkte tre viljen sin nedover borgerne og tvinge gjennom en opphevelse av raseskillet på tvers av enkeltstatenes vilje.

Ifølge Gale skyldtes USAs fall fra den nærmest anarkistiske utopien det hadde vært en planmessig infiltrasjon fra jødiske pengefolk, som for lengst kontrollerte USAs regjering og store deler av det internasjonale samfunnet gjennom den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Dermed ble det et grunnleggende prinsipp for Gale og etterfølgerne hans at denne sentralbanken var i strid med den grunnloven, det samme gjaldt alle former for inntektsskatt.

Domstoler, nummerregistrering av biler, fødsels- og ekteskapsregistre, selv statsborgerskap var utslag av myndighetenes underminering av de frie borgernes rettigheter. Flere Posse Comitatus-ledere begynte derfor å selge dokumenter og bøker som de hevdet kunne brukes til å ”si opp” statsborgerskapet sitt ta tilbake den statusen som suverene individer de var blitt fralurt. Andre produserte hjemmelagde penger som de hevdet var nøyaktig like reelle som dem den amerikanske sentralbanken utstedte.

Siden alle andre myndigheter enn dem som var blitt direkt valgt av lokalsamfunnet var  ulovlige og grunnlovsstridige, var det rett og rimelig å forsvare seg mot dem. Dette gjorde at Posse Comitatus  – tilhengere utover 1970- og 80- tallet begikk en rekke forbrytelser mot dommere og skatteinnkrevere som ble ”arrestert”, banket opp eller stilt for alternative domstoler, og etter hvert også mot politifolk.

En av dem som falt for Posse Comitatus-budskapet var Nord-Dakota-bonden Gordon Kahl. Kahl ble så overbevist om at de føderale myndighetene var styrt av jødene at han skrev et langt brev til skattemyndighetene der han gjorde det klart at han ikke lenger ønsket å betale ”tiende til Satans synagoge”. Skattemyndighetene ble ikke imponert av denne begrunnelsen, og de neste årene måtte Kahl flere ganger i fengsel for å nekte å betale skatt eller levere selvangivelse. På et tidspunkt ble han også tvangsinnlagt til psykiatrisk observasjon. Når han ikke satt i fengsel reiste Kahl rundt på markeder og folkemøter i Midtvesten der han spredte det glade budskap samtidig som han forsøkte å organisere selvstyrte lokalsamfunn som skulle være uavhengige av andre myndigheter enn de lokale.

Kahl vendte seg også til Christian Identity, der han ble en glødende tilhenger, full av hat til «sataniske» jøder og ikke-hvite generelt. Det største hatet var imidlertid reservert for hvite kristne – dommere, myndighetspersoner og politifolk – som tjente ZOG (forkortelse for «The Zionist Occupation Government»), som han identifiserte med Antikrist.

Gordon Kahl fikk en dramatisk endelikt. Etter en dramatisk biljakt som gikk over i et væpnet sammenstøt der to politimenn mistet livet og tre ble skadet, ble han drept i et nytt skytedrama i et gårdshus i Arkansas der han hadde forskanset seg. Kahl ble den første, men ikke den siste som skulle få en slik skjebne, og det var mye som resultat av denne typen dramatiske episoder at Timothy McVeigh den 19. april 1995 valgte å markere sin motstand mot de føderale myndighetene ved å avfyre en hjemmelaget bombe i garasjen under den føderale kontorbygningen  i Oklahoma City. Bomben, som var laget av ugressmiddel og som var av samme type som den Anders Behring Breivik avfyrte i Oslo 16 år senere, ødela ni etasjer, drepte 168 mennesker og skadet flere hundre andre.

Terrorhandlingene i Oklahoma City førte til at den radikale høyresiden Gale og andre hadde grunnlagt mistet mye av den oppslutningen den hadde hatt. Det som fikk dem til å vende tilbake for omtrent fire år siden var valget av Barack Obama som USAs president. Mange på høyresiden reagerte med sinne, frykt og raseri både over å få en svart president, på Obamas helsereformer og andre tiltak som anses som utillatelig ”sosialisme” og på det faktum at det ikke lenger er en konservativ republikaner i Det hvite hus. Mellom 2008 og 2009 vokste antallet militsgrupper med over hundre prosent.

Mens deler av dagens militsbevegelse har lagt av seg den mest rasistiske ideologien som tidligere var en del av fundamentet deres og dermed kunnet rekruttere svarte medlemmer, har det konspiratoriske innholdet blitt om mulig blitt enda sterkere enn før, og inkluderer kompliserte utlegninger om hvordan selve det amerikanske statsborgerskapet er en svindel som man lett kan komme seg ut av om man vet hvordan.  En populær ide er at ens juridiske identitet som statsborger ikke er identisk med personen den representerer, men er et slags ”skjøte” som myndighetene bruker som pant overfor kreditorer. En annen utbredt ide er at opphavet til dagens problemer er opphevelsen av gullstandarden som sikkerhet for dollaren.

Ifølge Southern Poverty Law Centre deles disse oppfatningene i dag av mellom 100 000 og 200 00 amerikanere. Mens de fleste nøyer seg med å begrave påtalemyndigheter og andre i papirarbeid som svar på den minste forseelse – f.eks. en parkeringsbot – er det også dem som har tydd til vold mot lokale myndigheter eller politi for å forsvare ”rettighetene” sine.

Røiselands forsvar for amerikansk høyreekstrem tenkning er dessverre ikke noe nytt. Tidligere har hun blant annet anbefalt antisemittiske forfattere som Eustace Mullins og L. B. Woolfolk, samt nyfascister som Webster Tarpley.

Røiselands siste stunt må derfor først og fremst sees som det foreløpig siste eksemplet på hvordan norske konspirasjonsteoretikere er i ferd med å knytte seg opp mot farlige ideer.

Det blir neppe det siste.

PS: Det ser nå ut til at UDI har avslått Røiselands ønske om å melde seg ut av Norge, slik at hun foreløpig fortsatt er en av oss. Hvordan hun hadde tenkt å bli boende i Norge uten norsk statsborgerskap sier artikkelen ingen ting om.

http://www.splcenter.org/get-informed/intelligence-files/ideology/sovereign-citizens-movement

Reklamer

9 thoughts on “En frikvinne i farlige fotspor

  1. Denne posten har fått et par temmelig snodige svar, etter IP-adressen å dømme skrevet av samme person. Etter litt betenkningstid har jeg bestemt meg for å slette begge to. Ikke så mye på grunn av innholdet – som gir et godt innblikk i tenkesettet hos enkelte mer konspiratorisk anlaget – som på grunn av at både valg av pseudonym hos den – naturlig nok – anonyme kommentatoren og den generelle språkbruken viser et såpass lavt nivå av seriøsitet.

    Forfatteren av begge kommentarene er kjent fra Nyhetsspeilet og bosatt i Hurum. I kommentarene kaller han seg blant annet «Adolf Færseth», sannsynligvis i et forsøk på å harsellere over min påstått «nazistiske» forfølgelse av annerledes tenkende. Ikke bare er dette en form for «satire» man snarere venter fra en ungdomsskoleelev enn fra en godt og vel førti år gammel mann, det er også tilsvining av et navn som ikke bare er mitt men som jeg deler med familie, nålevende og døde.

    «Adolf», «Ole Jørgen» eller hva du nå velger å kalle deg: Har du noe å si, kan du legge det inn under fullt navn. Og ja, jeg vet hvem du er.

    Vennlig hilsen
    John
    —————————————————————————————————————–
    Adolf Færseth on november 17, 2012 kl. 2:03 pm said:
    Denne hat artikkelen kunne like gjerne vært skrevet av Adolf Hitler, >Rudolf Hess eller propagandaminister Joseph Goebbels
    “artikkelen” sier seff ikke et ord om saken siden rottene vet at det ville vært en tapt sak, isteden en masse gulp som er samlet fra noe som skjedde i USA før i tiden
    Det ekstreme hatet fra den syke sekten HEF og Septik har man ikke sett siden krystallnatten 9/11-1938
    Nazismen døde dessverre ikke ut i 1945 men ble videreført av andre venstre ekstreme hat grupper som HEF og septik, de sitter i sine mørke kroker og roper Hail, Hail som i det kjente national socialistisk arbejderparti.
    ——————————————————————————————————–
    John Færseth on november 17, 2012 kl. 2:54 pm said:
    Det er fristende å slette en slik kommentar. Jeg velger å la den bli stående som en illustrasjon på hva som rører seg der ute. Samtidig vet jeg hvem du er, så det er fint om du bruker ditt eget navn i stedet for å svine til Færsethfamilien på den måten.
    ——————————————————————————————————–
    Ole Jørgen on november 17, 2012 kl. 3:47 pm said:
    Fint du ikke sletter, sånn jeg ser det så er det Adolf Færseth skriver 100% korrekt
    Trenger vel ikke andre til å sverte Færseth familien siden de klarer de utmerket godt selv uten hjelp fra andre
    Like anonymt som feighetens forum Vepsen som sprer om seg med latterlige konspirasjonsteorier, sprer om seg med løgner og hat anonymt samtidig som de nekter ofrene å ta til motmæle med å forby svar
    Vepsenes røtter kan man spore tilbake til en annen identisk blekke, nemlig Mein Kampf

    • Hei.

      Takk for et interessant innlegg.

      Jeg ser hva du har å slite med av lesere, og sånn sett er det fristene å sette seg i skyttergraven ved siden av deg, men jeg prøver meg heller med litt mild motbør. En liten disclaimer, jeg har ingen kjennskap til denne Røiseland, bortsett fra Trygdekontoret, som jeg så.

      Jeg synes du hopper litt for kjapt fra denne Røiseland (som for øvrig åpenbart ikke er helt god) til høyreekstreme miljøer. Og påstanden, som jeg har skjønt er vanlig, er at man benytter «høyreekstremt tankegods.» Jeg ser ikke helt den. Det er mulig både Røiseland og William Gale (som det var gøy å lese om) er enige om at statsløshet er en god idè. Du kan ikke dermed gjøre Røiseland ansvarlig for Gale, og hans rabiate meningsfeller, sine «tanker»/ideer.

      For å sette det på spissen: En amerikaner trenger ikke tro på Illuminati for å være negativ til de føderale myndighetene. For det er vel en rimelig antagelse at det er denne negativiteten som gjør at man skal melde seg statsløs? Dette er jo en av skillelinjene mellom de to partiene der borte, hvor mye skal de føderale myndighetene faktisk gjøre? Det går fint an å være rimelig moderat, men samtidig mene de føderale myndighetene bør minimeres kraftig. Å demonisere denne holdningen generelt ved å sammenligne med ytterliggående menn som Gale blir etter min mening galt. Så vil selvsagt noen få i denne gruppen være rabiate jødehatere.

      Når det gjelder Røiseland så er det bedre å ta henne på det hun faktisk sier (noe som burde være lett nok), heller enn å konkludere med at hennes ønske om statsløshet fra Norge er å anse som: «Røiselands forsvar for amerikansk høyreekstrem tenkning.» Motivasjonen til Røiseland vet vi ikke (hun tør jo ikke si det stakkar, pga av slemme Skepsis og onde Dagbladet) og vi bør dermed heller ikke konkludere på vegne av henne.

      «Historietime» om Gale er uansett vel og bra, og god lesning.

      • Hei! Jeg velger å svare dere begge under ett, siden jeg føler dere på hver deres måte stiller det samme spørsmålet.

        Først: Jeg har ingen grunn til å tro at Røiseland er i kontakt med eller på noen måte «representerer» amerikanske høyreekstremister, og enda mindre tror jeg at det er noen som helst fare for at hun vil begå kriminelle handlinger selv.

        Det jeg derimot står ved, er at Røiseland gjentatte ganger har trukket frem amerikansk høyreekstrem litteratur som autoriteter, hver gang på eget initiativ. Dette har gjentatt seg i hvert fall tre ganger, hver gang med ulike referanser, noe som viser at dette er en idestrømning hun ser ut til å være godt kjent med og som hun går god for. Jeg kan også legge til at hun har skrevet på Nyhetsspeilet om Rothschildfamilien og dens påståtte kontroll over den amerikanske nasjonalbanken Federal Reserve. I samme artikkel hevdet hun at Rothschild-familien var involvert i drapene på presidentene Kennedy og Lincoln, sistnevnte fordi han utfordret den Rotschild-kontrollerte sentralbanken Federal Reserves ”rett til å trykke penger og fastsette rente” .

        Det er vanskelig å ikke sette dette inn i samme idestrømning, spesielt med tanke på de flere titalls grovt antisemittiske artiklene som finnes på Nyhetsspeilet der Rothschildene ofte spiller en sentral rolle.

        I USA er denne typen litteratur og holdninger tett knyttet til den høyreradikale Sovereign Citizens-tradisjonen. Jeg finner det derfor vanskelig å ikke se Røiselands siste utspill i forlengelse av de mange tidligere henvisningene hennes til slike ideer, selv om det ganske riktig i dag finnes libertarianske strømninger som har lagt av seg det rasistiske tankegodset og dermed også har klart å trekke til seg afroamerikanske tilhengere.

        Er Røiseland dermed å betrakte som antisemitt eller høyreekstrem? Ut fra det lille jeg vet er svaret nei. Jeg tror hun har plukket opp ideer fra nettet uten å kjenne jordsmonnet de springer ut av, og dermed har blitt en slags uskyldig spreder av et farlig tankegods – litt på samme måte som når enkelte israelkritikere går seg vil og ved et «uhell» refererer til antisemittiske nettsteder. Dette er ikke ment nedsettende om Røiseland, dette er dessverre en lett feil å gå i i dagens nettvirkelighet.

        For øvrig tror jeg vi skal være litt forsiktige med å omtale noen som «ikke helt god» 🙂

        Håper dette var oppklarende!

        John

      • For dem som nettopp så på TV2 så bekreftet Røiseland dessverre nettopp sin tilknytning til amerikansk Sovereign Citizens-tradisjon. Påstanden om at den juridiske personen representert av personnummeret er fiktiv og ikke identisk med det fysiske mennesket den representerer er en sentral ide i denne idetradisjonen.

        Den henger gjerne sammen med forestillingen om at denne fiktive personen brukes blir solgt eller brukt som sikkerhet overfor utenlandske investorer, til glede for bankierfamiliene som står bak sentralbanken Federal Reserve og dermed kan berike seg. Det er forhåpentligvis unødvendig å legge til at både investorer og bankierfamiliene som regel oppfattes som jødiske.

        Altså omtrent det samme som Røiseland sa om at den fiktive personen «kan omsettes på børsen».

  2. Tilbaketråkk: » Den stigmatiserte kunnskapens fare

  3. Tilbaketråkk: Motbydelige i sin forutsigbarhet | Streiftog

  4. Tilbaketråkk: » Vil stemple Boston-bombene som ”falskt flagg”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s