Om Tempel Riddere og andre tempelriddere

Dette «fort og gæli»-sensurerte skjermbildet kommer fra facebookgruppen Brodins Snakkeboble. Gruppen omtaler seg selv som ”et lite Speaker’s Corner” og er tilnærmet usensurert, noe som gjør at en flere tusen mennesker har vært innom siden starten for omtrent halvannet år siden, ofte med vidt forskjellige ståsteder. Kristne apokalyptikerere stanger mot nyåndelige og nyateister, marxister går i clinch med libertarianere og anarkister, mens antijihadister sparrer med muslimske fundamentalister.

Som vi ser finnes også flere medlemmer med en konspiratorisk legning, hvorav noen altså benytter anledningen til å spekulere over hvorvidt terroristen Anders Behring Breiviks medsammensvorne kan befinne seg midt blant oss. For det kan vel ikke være tilfeldig at tempelridderordenen har lokaler i de fleste norske byer – eller?

Tempel Ridder Ordenen, som er det korrekte norske navnet på denne organisasjonen, er en av hundrevis, kanskje tusenvis av grupper som på forskjellig vis har søkt å knytte seg opp til de middelalderske tempelridderne, ”Kristi og Salomos Tempels Fattige Soldatbrødre” uten å ha særlig mye mer enn navnet til felles.

Den historiske tempelridderordenen ble grunnlagt første juledag 1119, tyve år etter at at kristne korsfarere hadde erobret Jerusalem som hadde vært kontrollert av muslimske herskere siden 700-tallet. Ridderne avla de vanlige munkeløftene og dedikerte seg til et liv i fattigdom, seksuell avholdenhet og bønn samtidig som de viet seg til en permanent krigstjeneste for å beskytte de kristne i Palestina. Som hovedkvarter fikk de en del av al-Aqsa-moskeen på tempelhøyden, der man mente Salomos tempel hadde ligget, noe som ble opphavet til navnet.

I tillegg til militærtjenesten som etter hvert gjorde dem til en viktig maktfaktor i korsfarerkongedømmet Jerusalem ble ordenen etter hvert sentrum for en bankvirksomhet som gjorde dem til en av Europas rikeste enkeltinstitusjoner. Dette vakte interessen til den franske kongen Filip den Smukke, som i tillegg til å være pengelens hadde et horn i siden til ordenen som i sin tid hadde nektet ham medlemsskap. For å gjøre en lang historie kort, endte det med at samtlige riddere ble arrestert 13 oktober 1307 sammen med stormesteren Jacques de Molay, og under tortur tvunget til å innrømme kjetteri, avgudsdyrkelse og seksuelle perversjoner. Pave Clemens V ble presset til å oppløse ordenen. Syv år senere ble de som hadde overlevd torturen, deriblant Jacques de Molay, brakt foran en geistlig domstol, dømt til døden og brent.

Dette har ikke hindret en lang rekke grupper og organisasjoner i hvert fall siden 1700-tallet i å påberope seg arven etter tempelridderne, ofte sammen med det man har hevdet har vært mysteriene deres. Noen av disse har vært okkulte, andre religiøse, andre rent selskapelige og andre igjen politiske. Av disse har noen vært liberale eller til og med revolusjonære mens atter andre har vært konservative eller direkte fascistiske.

Av de gruppene som har påberopt seg tempelridderordenen er nok de mest kjente dem som på en eller annen måte tilhører frimureriet eller er inspirert av disse. På 17- og 1800-tallet oppstod en lang rekke riter innenfor det som kalles vinkel- eller høyfrimureri, dvs. gradssystemer i ytterkanten av det regulære frimureriet, samtidig som det spesielt i USA ble vanlig med ulike former for brorskap dedikert til ulike yrker eller rett og slett sosial omgang, ofte med avanserte passord og håndgrep inspirert av frimureriet. Det er i dette miljøet vi må søke opphavet til Tempel Ridder Ordenen, i det minste når det gjelder navnet.

Washingtonbevegelsen, som var opphavet til ordenen, ble startet i 1840 som en avholdslosje der medlemmene ikke bare sverget å selv bli avholdsmenn, men også å kjempe for et edruelig samfunn. Etter hvert ble den utvidet med ritualer, passord, regalier og et ordenssystem med grader. Dette kan virke underlig i dag, men må som sagt forstås på bakgrunn av en tid da slike brodersamfunn var langt vanligere enn i dag og der selv fagforeninger kunne praktisere høytidelige gradsinvielser. Som symbol tok de et likesidet triangel med en sekskantet stjerne inni til minne om de seks grunnleggerne, som ofte kan sees vaiende utenfor ordenens lokaler. Etter hvert spredte ordenen seg til andre land, blant annet Skandinavia der den hovedsakelig holder til i dag etter å ha dødd ut de fleste andre steder.

Her i Norge er den representert i Oslo, Bergen og Trondheim – der den i mange år holdt til i et flott lokale i sentrum – samt minst 20 andre byer og tettsteder.

I tillegg til avholdsarbeidet vier ordenen seg til ulike former for selvutvikling og selvforbedring, ofte ved hjelp av symboler. Som det sømmer seg for en avholdslosje, ser mye av symbolikken ut til å være tilknyttet vann.

Alt dette har imidlertid ikke hindret ordenen i å bli mistenkeliggjort, spesielt i kjølvannet av terrorhandlingene for ett år siden. Stadig kan man komme over blogposter eller facebookgrupper som tror seg å ha identifisert Breiviks nettverk, som tilsynelatende har klart å skjule seg midt i offentligheten. Men det er altså ingen grunn til å frykte Tempel Ridder Ordenen. Det verste de kan finne på er å be deg slutte å drikke.

Reklamer

Death Star Inside Job

Kan keiseren ha visst hva som skulle skje? Hvorfor har ingen undersøkt familieforbindelsen mellom Darth Vader, også kjent som Anakin Skywalker, og terroristen Luke Skywalker?

Du skylder hundretusener, kanskje millioner ofre å bruke noen minutter på denne brilliante satiren…jeg mener avsløringen.

Presidentens tale

De siste dagene har en gammel konspirasjonsklassiker, en tale president John F Kennedy holdt 27 april 1961, stukket hodet frem igjen.

I talen advarte Kennedy mot en truende fare.

”For we are opposed around the world by a monolithic and ruthless conspiracy that relies primarily on covert means for expanding its sphere of influence–on infiltration instead of invasion, on subversion instead of elections, on intimidation instead of free choice, on guerrillas by night instead of armies by day. It is a system which has conscripted vast human and material resources into the building of a tightly knit, highly efficient machine that combines military, diplomatic, intelligence, economic, scientific and political operations.”

Skummelt, ikke sant? Tilsynelatende advarer Kennedy mot et farlig, hemmelig selskap som i det skjulte arbeider for å erobre makten.

Ikke bare det – presidenten advarer også mot at “The very word «secrecy» is repugnant in a free and open society; and we are as a people inherently and historically opposed to secret societies, to secret oaths and to secret proceedings.”

Så hvem er disse forferdelige menneskene? Illuminati? Frimurerne? Det militær-industrielle komplekset forgjengeren Eisenhower advarte mot?

Dersom man leser talen i sin helhet får man en klar pekepinn allerede i første avsnitt. Kennedy begynner nemlig med å fortelle om hvordan den fattige journalisten Karl Marx tryglet avismagnaten Horace Greely om lønnspålegg for å kunne forsørge familien sin.

Marx fikk aldri noe slikt pålegg, og endte opp med å si opp jobben som korrespondent for Greelys aviser.

Resten er historie, forteller Kennedy videre: I stedet viet Marx seg til en karriere som forfatter og agitator, og resultatet ble ”Leninisme, stalinisme, revolusjon og krig”.

For det er selvsagt kommunismen den kalde krigeren Kennedy snakker om. Kennedys tragiske død har dessverre fått mange til å glemme at presidenten både startet Vietnamkrigen, konfronterte Sovjetunionen over Cuba og generelt slett ikke var den ”duen” han senere har fått rykte som. I talen tok han avstand fra pressesensur, samtidig som han oppfordret pressen til å vise forsiktighet i forhold til informasjon som kunne vise seg nyttig for fienden.

Kennedydrapet er den dag i dag noe av en ”cottage industry” der det fortsatt produseres bøker, filmer og artikler som skal forklare hva som egentlig skjedde i Dallas og som regel også hvorfor det dreide seg om et komplott. Blant dem som har vært innom sjangeren finner vi også kjente konspirasjonsteoretikere som Milton William Cooper – som mente drapet var et forsøk på å hindre presidenten i å avsløre at insektlignende utenomjordiske vesener hadde infiltrert den amerikanske makteliten siden det antatte UFO-krasjet ved Roswell i juli 1947 –  og Alex Jones, som har forsøkt å knytte drapet til tidligere president George Bush sr.

Spekulasjonene omkring Kennedydrapet er på mange måter forbildet for mye av dagens konspiranoia omkring 11. september og kanskje også 22. juli, selv om de etter hvert har fått et lett gammelmodig preg.

Som mange andre subkulturer har de etter hvert også blitt foreviget i litteraturen. Et av de beste eksemplene er Edward Delaneys novelle Conspiracy Buffs, først trykket i The Atlantic Monthly i 1996. Her møter vi et middelaldrende ektepar som i stor grad har drevet fra hverandre på grunn av mannen Lyles altoppslukende interesse for ”paraplymannen” som er til stede på noen av bildene fra Dallas.

Lyle og Deboras skjebne viser den tristessen som kan bli resultatet for den som i for stor grad ”gifter seg med» konspirasjonskulturen. I sin egen lille verden er Lyle en helt og en etterforsker som hele tiden står på randen av et gjennombrudd. Utenfor er han et heller stakkarslig kasus med en kone som i beste fall lar ham holde på med sitt for husfredens skyld.