Arne Tumyrs selvmål

Mange ble både sjokkert og overrasket da nettstedet til Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN) i går feiret utnevnelsen av Hadia Tajik som kulturminister med en artikkel der de kunne fortelle at Tajik i virkeligheten  ”elsker Hitler, vil ha sharia og Tajik hater jøder”.

I artikkelen Hadia Tajik fronter Islam «avslørte» SIAN at Norges første muslimske kulturminister ikke bare hadde fortid som fundamentalist, men også som antisemitt: For ti år siden hadde hun skrevet at «Mens du leser dette, er over 15.000 amerikanere og jødeelskere samlet for å gjøre seg klare for en krig mot islam og den muslimske rasen! Hver dag raner, voldtar og dreper jøder muslimene, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umo..(sic)»

Teksten, som var signert av SIAN-leder Arne Tumyr, utelot å nevne hvor han hadde funnet dette sitatet. Og det var neppe tilfeldig: I løpet av kvelden kom det nemlig frem at det i virkeligheten var hentet fra en tale nynazisten og Boot Boys-lederen Terje Sjølie hadde holdt i Askim 18. august 2000.

I løpet av kvelden ble teksten først fjernet, så lagt ut igjen med en ny overskrift og deretter fjernet igjen. Mange – inkludert undertegnede – lurte derfor på om SIANs nettsted kunne være hacket av motstandere som hadde lagt inn teksten for å sverte organisasjonen. Selv Tumyr kunne vel ikke ha sunket så lavt?

Heldigvis finnes det et hjelpemiddel mot slik undring, oppfunnet av Alexander Graham Bell sent på 1800-tallet og senere videreutviklet ved hjelp av moderne satelitteknologi.

På telefonen kunne Tumyr bekrefte at han hadde skrevet teksten, og at det dreide seg om en misforståelse. På spørsmål om han nå vil be Tajik om unnskyldning eller komme med et dementi svarte han nei.

Det er vanskelig å spekulere over Tumyrs motiver og kilder. Kanskje har han fått påstandene tilsendt og lagt dem ut uten å sjekke opprinnelsen, enn si google det, noe som ville ha avslørt at det i virkeligheten kom fra en tale holdt av en nynazist. Saken passer uansett godt inn i Tumyrs verdensbilde, der moderate muslimer som Mohammed Usman Rana i virkeligheten er «skapislamister» som skjuler seg under retten til å lyve for vantro mens de arbeider for å islamisere landet og innføre sharialovgivning.

I mange tilfeller ville det riktige være å ignorere galskap som dett. Men som denne lenken viser, er det nok av «sinnamenn» i debattfeltene der ute som anser Norges første muslimske kulturminister som en forkjemper for sharialover, og som vil se dette som nok en bekreftelse på fordommene sine, likegyldig hva som skrives andre steder, spesielt siden Tumyr nekter å dementere.

Hadia Tajik bør derfor anmelde Tumyr for spredning av falske rykter, og sørge for at den får det etterspillet den fortjener.

Saken er for øyeblikket borte fra SIANs nettsted.

PS: Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke hadde tenkt å skrive denne bloggposten da jeg ringte Tumyr og derfor ikke presenterte meg som journalist eller blogger. Jeg har forsøkt å kontakte ham igjen for sitatsjekk, men han har dessverre ikke vært tilgjengelig. Imidlertid finner jeg dette såpass viktig at jeg likevel velger å publisere det.

Advertisements

Om Tempel Riddere og andre tempelriddere

Dette «fort og gæli»-sensurerte skjermbildet kommer fra facebookgruppen Brodins Snakkeboble. Gruppen omtaler seg selv som ”et lite Speaker’s Corner” og er tilnærmet usensurert, noe som gjør at en flere tusen mennesker har vært innom siden starten for omtrent halvannet år siden, ofte med vidt forskjellige ståsteder. Kristne apokalyptikerere stanger mot nyåndelige og nyateister, marxister går i clinch med libertarianere og anarkister, mens antijihadister sparrer med muslimske fundamentalister.

Som vi ser finnes også flere medlemmer med en konspiratorisk legning, hvorav noen altså benytter anledningen til å spekulere over hvorvidt terroristen Anders Behring Breiviks medsammensvorne kan befinne seg midt blant oss. For det kan vel ikke være tilfeldig at tempelridderordenen har lokaler i de fleste norske byer – eller?

Tempel Ridder Ordenen, som er det korrekte norske navnet på denne organisasjonen, er en av hundrevis, kanskje tusenvis av grupper som på forskjellig vis har søkt å knytte seg opp til de middelalderske tempelridderne, ”Kristi og Salomos Tempels Fattige Soldatbrødre” uten å ha særlig mye mer enn navnet til felles.

Den historiske tempelridderordenen ble grunnlagt første juledag 1119, tyve år etter at at kristne korsfarere hadde erobret Jerusalem som hadde vært kontrollert av muslimske herskere siden 700-tallet. Ridderne avla de vanlige munkeløftene og dedikerte seg til et liv i fattigdom, seksuell avholdenhet og bønn samtidig som de viet seg til en permanent krigstjeneste for å beskytte de kristne i Palestina. Som hovedkvarter fikk de en del av al-Aqsa-moskeen på tempelhøyden, der man mente Salomos tempel hadde ligget, noe som ble opphavet til navnet.

I tillegg til militærtjenesten som etter hvert gjorde dem til en viktig maktfaktor i korsfarerkongedømmet Jerusalem ble ordenen etter hvert sentrum for en bankvirksomhet som gjorde dem til en av Europas rikeste enkeltinstitusjoner. Dette vakte interessen til den franske kongen Filip den Smukke, som i tillegg til å være pengelens hadde et horn i siden til ordenen som i sin tid hadde nektet ham medlemsskap. For å gjøre en lang historie kort, endte det med at samtlige riddere ble arrestert 13 oktober 1307 sammen med stormesteren Jacques de Molay, og under tortur tvunget til å innrømme kjetteri, avgudsdyrkelse og seksuelle perversjoner. Pave Clemens V ble presset til å oppløse ordenen. Syv år senere ble de som hadde overlevd torturen, deriblant Jacques de Molay, brakt foran en geistlig domstol, dømt til døden og brent.

Dette har ikke hindret en lang rekke grupper og organisasjoner i hvert fall siden 1700-tallet i å påberope seg arven etter tempelridderne, ofte sammen med det man har hevdet har vært mysteriene deres. Noen av disse har vært okkulte, andre religiøse, andre rent selskapelige og andre igjen politiske. Av disse har noen vært liberale eller til og med revolusjonære mens atter andre har vært konservative eller direkte fascistiske.

Av de gruppene som har påberopt seg tempelridderordenen er nok de mest kjente dem som på en eller annen måte tilhører frimureriet eller er inspirert av disse. På 17- og 1800-tallet oppstod en lang rekke riter innenfor det som kalles vinkel- eller høyfrimureri, dvs. gradssystemer i ytterkanten av det regulære frimureriet, samtidig som det spesielt i USA ble vanlig med ulike former for brorskap dedikert til ulike yrker eller rett og slett sosial omgang, ofte med avanserte passord og håndgrep inspirert av frimureriet. Det er i dette miljøet vi må søke opphavet til Tempel Ridder Ordenen, i det minste når det gjelder navnet.

Washingtonbevegelsen, som var opphavet til ordenen, ble startet i 1840 som en avholdslosje der medlemmene ikke bare sverget å selv bli avholdsmenn, men også å kjempe for et edruelig samfunn. Etter hvert ble den utvidet med ritualer, passord, regalier og et ordenssystem med grader. Dette kan virke underlig i dag, men må som sagt forstås på bakgrunn av en tid da slike brodersamfunn var langt vanligere enn i dag og der selv fagforeninger kunne praktisere høytidelige gradsinvielser. Som symbol tok de et likesidet triangel med en sekskantet stjerne inni til minne om de seks grunnleggerne, som ofte kan sees vaiende utenfor ordenens lokaler. Etter hvert spredte ordenen seg til andre land, blant annet Skandinavia der den hovedsakelig holder til i dag etter å ha dødd ut de fleste andre steder.

Her i Norge er den representert i Oslo, Bergen og Trondheim – der den i mange år holdt til i et flott lokale i sentrum – samt minst 20 andre byer og tettsteder.

I tillegg til avholdsarbeidet vier ordenen seg til ulike former for selvutvikling og selvforbedring, ofte ved hjelp av symboler. Som det sømmer seg for en avholdslosje, ser mye av symbolikken ut til å være tilknyttet vann.

Alt dette har imidlertid ikke hindret ordenen i å bli mistenkeliggjort, spesielt i kjølvannet av terrorhandlingene for ett år siden. Stadig kan man komme over blogposter eller facebookgrupper som tror seg å ha identifisert Breiviks nettverk, som tilsynelatende har klart å skjule seg midt i offentligheten. Men det er altså ingen grunn til å frykte Tempel Ridder Ordenen. Det verste de kan finne på er å be deg slutte å drikke.

Death Star Inside Job

Kan keiseren ha visst hva som skulle skje? Hvorfor har ingen undersøkt familieforbindelsen mellom Darth Vader, også kjent som Anakin Skywalker, og terroristen Luke Skywalker?

Du skylder hundretusener, kanskje millioner ofre å bruke noen minutter på denne brilliante satiren…jeg mener avsløringen.

Presidentens tale

De siste dagene har en gammel konspirasjonsklassiker, en tale president John F Kennedy holdt 27 april 1961, stukket hodet frem igjen.

I talen advarte Kennedy mot en truende fare.

”For we are opposed around the world by a monolithic and ruthless conspiracy that relies primarily on covert means for expanding its sphere of influence–on infiltration instead of invasion, on subversion instead of elections, on intimidation instead of free choice, on guerrillas by night instead of armies by day. It is a system which has conscripted vast human and material resources into the building of a tightly knit, highly efficient machine that combines military, diplomatic, intelligence, economic, scientific and political operations.”

Skummelt, ikke sant? Tilsynelatende advarer Kennedy mot et farlig, hemmelig selskap som i det skjulte arbeider for å erobre makten.

Ikke bare det – presidenten advarer også mot at “The very word «secrecy» is repugnant in a free and open society; and we are as a people inherently and historically opposed to secret societies, to secret oaths and to secret proceedings.”

Så hvem er disse forferdelige menneskene? Illuminati? Frimurerne? Det militær-industrielle komplekset forgjengeren Eisenhower advarte mot?

Dersom man leser talen i sin helhet får man en klar pekepinn allerede i første avsnitt. Kennedy begynner nemlig med å fortelle om hvordan den fattige journalisten Karl Marx tryglet avismagnaten Horace Greely om lønnspålegg for å kunne forsørge familien sin.

Marx fikk aldri noe slikt pålegg, og endte opp med å si opp jobben som korrespondent for Greelys aviser.

Resten er historie, forteller Kennedy videre: I stedet viet Marx seg til en karriere som forfatter og agitator, og resultatet ble ”Leninisme, stalinisme, revolusjon og krig”.

For det er selvsagt kommunismen den kalde krigeren Kennedy snakker om. Kennedys tragiske død har dessverre fått mange til å glemme at presidenten både startet Vietnamkrigen, konfronterte Sovjetunionen over Cuba og generelt slett ikke var den ”duen” han senere har fått rykte som. I talen tok han avstand fra pressesensur, samtidig som han oppfordret pressen til å vise forsiktighet i forhold til informasjon som kunne vise seg nyttig for fienden.

Kennedydrapet er den dag i dag noe av en ”cottage industry” der det fortsatt produseres bøker, filmer og artikler som skal forklare hva som egentlig skjedde i Dallas og som regel også hvorfor det dreide seg om et komplott. Blant dem som har vært innom sjangeren finner vi også kjente konspirasjonsteoretikere som Milton William Cooper – som mente drapet var et forsøk på å hindre presidenten i å avsløre at insektlignende utenomjordiske vesener hadde infiltrert den amerikanske makteliten siden det antatte UFO-krasjet ved Roswell i juli 1947 –  og Alex Jones, som har forsøkt å knytte drapet til tidligere president George Bush sr.

Spekulasjonene omkring Kennedydrapet er på mange måter forbildet for mye av dagens konspiranoia omkring 11. september og kanskje også 22. juli, selv om de etter hvert har fått et lett gammelmodig preg.

Som mange andre subkulturer har de etter hvert også blitt foreviget i litteraturen. Et av de beste eksemplene er Edward Delaneys novelle Conspiracy Buffs, først trykket i The Atlantic Monthly i 1996. Her møter vi et middelaldrende ektepar som i stor grad har drevet fra hverandre på grunn av mannen Lyles altoppslukende interesse for ”paraplymannen” som er til stede på noen av bildene fra Dallas.

Lyle og Deboras skjebne viser den tristessen som kan bli resultatet for den som i for stor grad ”gifter seg med» konspirasjonskulturen. I sin egen lille verden er Lyle en helt og en etterforsker som hele tiden står på randen av et gjennombrudd. Utenfor er han et heller stakkarslig kasus med en kone som i beste fall lar ham holde på med sitt for husfredens skyld.

Sannhetsbevegelsen for 22. juli?

Til tross for at en del av oss har vært klare over det en god stund, er det først de siste dagene at media og påtalemyndigheter har blitt oppmerksomme på at Anders Behring Breiviks slutterklæring ligger ute på nett.

Den ansvarlige har blitt identifisert som Torstein Viddal, en av grunnleggerne av i Sannhetsbevegelsen for 11. september og involvert i den lett konspiratoriske Zeitgeistbevegelsen.

Det er mange gode grunner til at slutterklæringen forlengst burde vært offentlig tilgjengelig. En av dem er at Breivik gjorde en motbydelig figur som var svært lite egnet til å mobilisere sympati. Erklæringen var spikeren i kisten for det som må ha eksistert av grunnlag for å tro at «tempelridderens» motiv bare lå i en påstått krig mellom kristendom og Islam. I stedet viste han seg som en klassisk, vulgær rasist som blant omtalte Stella Mwangis MGP-bidrag som en ”bongolåt”, tidligere deltaker som en ”hviterusser, trolig med tartarbakgrunn” før han kritiserte Marte Michelet for å ha fått barn ”med en berber”.

Til NRK opplyser Viddal at han frykter at Breivik vil bli kjent utilregnelig av retten, at han mener dette vil være helt feil og at han derfor valgte å laste opp opptakene slik at folk flest skal kunne gjøre seg opp sin egen mening om Anders Behring Breivik.

Mens man kan si mye om sivil ulydighet er det grunn til å tro at Viddals bekymringer er av mer grumsete art enn som så.

Viddal har det siste året vært en aktiv kritiker av politiets rolle i forbindelse med terrorhandlingene 22. juli i fjor. Det er selvsagt ingen grunn til at denne ikke skal granskes. Litt mer problematisk blir det når dette kombineres med det som ser ut til å være insinuasjoner om at noen har en interesse i å ikke få Breivik dømt og at vi snart vil se ham på frifot, og med støtte til teorien om at Anders Behring Breivik primært var motivert av ”sionisme”  og at datoen 22.7 var valgt ut fra denne bakgrunnen.

Teorien om at tidspunktet var valgt for å sammenfalle med de jødiske terroristenes bombing av Hotel King David i Jerusalem ser som nevnt andre steder ut til å ha blitt lansert av den amerikanske nettavisen Salem News. Dette er et nettsted som til tross for at det presenterer seg som lokalavis for byen Salem i delstaten Oregon lenge har vært et talerør for  konspirasjonsteorier der Israel blant annet får skylden for terrorangrepene 11. september 2001. Nettstedet har også forbindelser til det amerikanske militsmiljøet. Teorien har siden blitt gjentatt av blant andre fredsforsker Johan Galtung i et innlegg i tidsskriftet Humanist.

Når dette i tillegg kombineres med krav om etterforsking av frimurerordenens rolle og støtte til den amerikanske konspirasjonsteoretikeren Webster Tarpleys forsøk på å knytte det hele opp til et hemmelig NATO-nettverk og til en «falsk flagg» operasjon der målet var å sikre norsk deltagelse i Libya eller eventuelt hindre norsk anerkjennelse av en palestinsk stat, er det vanskelig å ikke tenke sitt om Viddals hensikter.

Kanskje overreagerer jeg. Kanskje er Viddal bare en oppriktig sannhetssøker som ønsker å snu alle steiner for å finne ut hva som egentlig skjedde for snart et år siden. Da bør han uansett være mer forsiktig med hva han insinuerer.

En konspirasjonsteoretiker klager

En tidligere Wikipedia-medarbeider som nå er tilknyttet konspirasjonsnettstedet xiandos.info har i de siste månedene rettet sterk kritikk mot tidsskriftet Humanist. Først ved å klage tidsskriftet inn for Pressens Faglige Utvalg, deretter i en mailutveksling med redaktøren.

Xiandos.info ble startet midt på 2000-tallet av to avhoppere fra det norske Wikipediamiljøet, begge overbeviste «truthere», som følte seg sensurert etter at administratorer hadde gjort det klart at artiklene om terrorhandlingene 11. september 2001 skulle ta utgangspunkt i den «offisielle» versjonen. I hvert fall en av dem – den samme som har kritisert Humanist – ble etter hvert bannlyst fra norsk Wikipedia, noe som fikk ham til å gi administratorene den ikke helt flatterende betegnelsen «nazister». Like fullt har han fortsatt å redigere artikler for den engelske utgaven, der han til og med ser ut til å ha fått administratoransvar.

Humanist, der undertegnede til tider har klart å skrike seg til å få publisere artikler, trykket i 2010 artikkelen Mellom chemtrails og bakkemannskap. Her ble nettstedet beskrevet som ”langt over i det psykotiske”. Dette er en beskrivelse som tydeligvis falt xiandos-skribenten
(xiandianeren?) tungt for brystet, og som var med på å få ham til å klage artikkelen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), til tross for at han i den samme klagen gjorde det klart at han hadde meldt seg ut av det norske samfunnet og derfor ikke anerkjente dets institusjoner. Klagen ble  forkastet av PFU, noe som riktig nok kan ha en viss sammenheng med at den ble levert ca. halvannet år etter at teksten hadde stått på trykk. Heldigvis har «klageren» vært sympatisk nok til å legge ut teksten på nett, sammen med en mailutveksling med Humanists redaktør fra tidligere i dag. Mailutvekslingen består stort sett av enda mer klaging – jeg har nemlig vært inhabil fordi artikkelen ikke opplyser om jeg «som privatperson står i konflikt med xiandos».

Om det hadde eksistert en nobelpris i frekkhet ville mannen vært en soleklar kandidat. ”Konflikten” går nemlig ut på at han i årevis har brukt xiandos.info til å trakassere meg og en rekke andre navngitte personer.

Moroa startet høsten 2003, da en felles bekjent – en norsk-italiensk DJ som i dag er kjent fra flere av de villere konspirasjonsnettstedene – utviklet psykiske problemer etter et samlivsbrudd. Blant annet fikk han det for seg at han var ”det magiske barnet” omtalt i skriftene til magikeren Aleister Crowley, i tillegg til å tilhøre Jesu blodslinje beskrevet i bøker som Holy Blood Holy Grail.

I omtrent en uke ble jeg utsatt for nattlige oppringninger og tekstmeldinger, i tillegg til at jeg fikk en strøm av eposter med en blanding av trusler og  bisarre kunngjøringer, blant annet at marsboerne stod klare til å lande i Egypt. Det endte med at han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus, men det hele gjentok seg omtrent et år senere da han fikk det for seg at han var blitt utnevnt til leder for det hemmelige selskapet Illuminati. Nok en gang ble det en runde med nattlige oppringninger, i tillegg til at jeg mottok en lang rekke videresendte eposter der han forsøkte å beordre Russlands president til å gjennomføre et atomangrep mot USA.

De fleste ville antagelig avvist mannen som i hvert fall en smule, skal vi si…overspent etter dette. Men det finnes tilsynelatende dem som er villige til å tro hva som helst. En av dem er den omtalte skribenten, som fortsatt anser vår italienske venn som en avhopper fra dem som egentlig styrer verden, og som tar historiene hans for god fisk også når det gjelder andre personer. Som undertegnede, som blant annet har blitt omtalt som satanist og tilknyttet «en rekke Illuminati-organisasjoner».

For mange kan nok dette virke som en bisarr, men morsom historie. Men det har faktisk vært svært lite morsomt for meg og for andre som har blitt utsatt for dette. «Leksikonartikkelen» om meg har  forfulgt meg siden 1996-97, og kommer fortsatt først opp på et googlesøk på navnet mitt. Det har blitt tatt opp av hver eneste arbeidsgiver jeg har hatt, og mens det er vanskelig å vite dette sikkert er grunn til å tro at det har kostet meg flere jobber. I perioder har det også gått kraftig inn på meg, og gjort det vanskelig å gjennomføre studier og andre aktiviteter.

Likevel er det som står om meg bare småtterier i forhold til andre, som har blitt beskyldt for dyresex, fått artikler om barna sine med navn og bilder eller blitt hengt ut som barn av «Lommemannen», noe som for øvrig har vist seg å ikke være tilfelle. Alt sammen av en mann som selv har innrømt å tidligere ha drevet et barnepornonettsted og som forsvarer pedofili.

Bevares. «Xiandianeren» får bare fortsette å klage om det gjør ham glad. Men han vil neppe få medhold, eller særlig mye sympati. Hverken fra meg eller andre.

En liten oppdatering (16.5): Noe av sutringen i dag skyldes at jeg for noen år siden sendte ham en mail der jeg truet ham med å «slå inn det stygge sopertrynet ditt» om han ikke fjernet «artikkelen».  Dette er ikke akkurat noe jeg er spesielt stolt av, jeg er ingen voldelig person. «Trusselen» kom i etterkant av to mislykkede forsøk på å politianmelde trakasseringen, som begge ble henlagt. Når det gjelder «det stygge sopertrynet», som han tydeligvis føler seg dypt støtt av som åpent homofil, får jeg bare referere til hans historie med gutteporno, erklærte ønske om å komme i kontakt med unge gutter og til at han ikke akkurat er billedskjønn, selv om akkurat det ikke er noe han kan hjelpe for.

Galtung i hardt vær

Fredsforsker Johan Galtung har vært ute i hardt vær den siste uken, etter at Humanist trykte et tilsvar til artikkelen ”Galtung leker med ilden”. I tilsvaret fulgte fredsprofessoren opp tidligere henvisninger til antisemittisk konspirasjonslitteratur med å referere til Sions Vises Protokoller og til en forkortet versjon av en tekst skrevet av den amerikanske nynazisten William Pierce, kjent som forfatteren av terrorromanen The Turner Diaries.
Galtung har gang på gang fått mulighet til å dementere at han støtter antisemittisme, både av undertegnede og andre journalister som – får man tro – har hatt vanskelig for å tro at han faktisk kunne mene dette.Hver gang har han svart med å bevege seg enda lengre ut i antisemittisk konspiranoia, noe som blant annet har skaffet ham sympatierklæringer fra Vigrid-leder Tore Tvedt.
Den israelske avisen Haaretz refererer i dag en epostutveksling med Galtung, der fredsforskeren gjentar påstander om jødisk kontroll over media. ”The Jews control worldwide communication, and divert it in order to benefit of Israel”, skriver han. Og legger til at en av forklaringen på nazistenes jødeutryddelser var den maktposisjonen jødene hadde i det tyske samfunnet. I samme artikkel gjentar han konspirasjonsteoriene han har fremmet omkring terrorhandlingene 22. juli.
Muligens har han plukket opp tankegodset fra den israelske jazzmusikeren og forfatteren Gilad Atzmon, som har vært blant skribentene på Galtungs Transcend Media Service der han blant annet har oppfordret antisemittismeforskere til å fokusere på hvordan jødene har gjort seg såpass forhatt. Galtung går imidlertid enda lenger når han nå forsøker å ”forklare” nazistenes masseutryddelse. I praksis forsøker han nå intet mindre enn å ”forstå” nazistenes syn på jødene som semi-allmektig rasefiende.
Galtungs karriere som fredsforsker er antagelig mer eller mindre over med dette. Samtidig kan han bli en farlig talsmann for disse tankene de årene han har igjen. Sannsynligvis vil han bli en samlingsfigur for jødehatere i Vesten og i Midt-Østen, der han fortsatt har en høy stjerne.
Forresten, nevnte jeg at han i det samme foredraget som utløste spetakkelet også fortalte at intervensjonen i Libya skyldtes at landet var ett av få som ikke hadde privat sentralbank, og hadde vurdert å innføre gullstandard?